Sadi Bugingo var tiltalt for å ha deltatt i og beordret drap på rundt 2000 mennesker under folkemordet i Rwanda i 1994. Torsdag falt den historiske dommen, med flere fra det rwandiske miljøet i Norge og andre europeiske land til stede på tilhørerbenkene.
Tingrettsdommer Jonas Madsø begynte å lese opp den 44 sider lange dommen like etter klokken 10.00. Nesten to timer senere kom slutningen, der det heter at den tiltalte dømmes til fengsel i 21 å for medvirkning til drap på mellom 1000 og 2000 ofre.
– Retten mener det er bevist at tiltalte var med på planlegge drap, som var en del av folkemordet i Rwanda, sier Madsø.
663 dager trekkes fra for utholdt varetekt.
Anket på stedet
Retten mener det er bevist at tiltalte har medvirket til drap på rundt 1000 personer i Berenga, flere hundre ved kirkesenteret Economat, og flere personer ved kommunesykehuset i Kibungo.
47-åringen fikk like etter slutningen lest opp dommen av en tolk. Han anket dommen på stedet, og viste til bevisbedømmelsen.
– Han har bedyret sin uskyld gjennom hele saken, og dermed er det ikke noen overraskelse at han anker. Han sier at han ikke har noe med folkemordet å gjøre, sier forsvarer Harald Stabell til NRK.no.
Ankesaken er allerede forhåndsberammet, og vil etter planen starte denne våren.
Aktor Petter Mandt sier til NRK at han er fornøyd med å ha fått gjennomslag i Oslo tingrett.
– Nå vil vi forberede oss på ankesaken. Det vil bli en fullstendig gjennomgang, på samme måten som i tingretten, sier Mandt.
Artikkelen fortsetter.
Sadi Bugingo er dømt til 21 års fengsel for medvirkning til over 1000 drap i forbindelse med folkemordet i Rwanda.
Foto: NRK– Påfallende uvitenhet
De siste tolv årene har 47-åringen vært bosatt med sin familie i Bergen, noe som er grunnen til at rettssaken går for norsk rett. I Norge har tiltalte, som ikke er norsk statsborger, jobbet som renholder og levd i skjul i årevis helt frem til han ble siktet og arrestert i mai 2011. Kripos hadde da etterforsket den krevende saken i tre år.
Dommer Madsø begynte domsavsigelsen med å gå gjennom hovedpunktene i tiltaltes forklaring. 47-åringen benekter å ha deltatt på organisert og medvirket til drapshandlinger, hovedsakelig mot tutsier.
Tiltalte hevder at han i perioden folkemordet i Rwanda pågikk var mest opptatt av å drive sin egen butikk. Han har også lagt vekt på at hans egen kone var tutsi. 47-åringen hevder også at han ikke var kjent med at det skal ha vært et anstrengt forhold mellom hutuer og tutsier i årene før folkemordet.
Denne forklaringen mener tingrettsdommer Madsø ikke fremstår som troverdig, og peker på sakkyndige forklaringer om at det var en gradvis økende aggresjon mot tutsier i Rwanda i perioden før folkemordet startet.
– Den uvitenhet den tiltalte påberoper seg fremstår som påfallende og ikke troverdig, mener dommer Madsø.
Madsø mener også det er bevist at det ikke var mulig å drive forretningsvirksomhet uten å ha et godt forhold til gruppene som stod bak folkemordet i Rwanda.
Artikkelen fortsetter.
Statsadvokat Petter Mandt er godt fornøyd med at retten har hatt samme vurdering som ham og fulgt hans påstand om 21 års fengsel.
– Noe av det mest alvorlige i Norge
Påtalemyndigheten har tidligere sagt at saken er noe av det mest alvorlige som har blitt behandlet i en norsk domstol, og la i sin avsluttende prosedyre ned påstand om 21 års fengsel.
47-åringen fra Rwanda har imidlertid forklart at han ikke har vært på to av de tre stedene de mest alvorlige drapene skjedde. I det tredje tilfellet hevder mannen at han var på utsiden av det aktuelle området, og forsvarer Harald Stabell har bedt om at mannen frifinnes.
I løpet av rettssaken har flere vitner forklart seg om 47-åringens rolle i folkemordet. Retten har i dommen lagt stor vekt på disse, og mener det er bevist at tiltalte var til stede når angrepene i tiltalen fant sted.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Inngangen til kirkesenteret Economat, der flere av drapene skal ha blitt begått.
Foto: Statsadvokaten– Bestialske drap
Allerede tidlig i dommer Madsøs opplesning av dommen ble det klart at retten finner det bevist at 47-åringen var en av flere lokale ledere i Kibungo som støttet folkemordet.
Madsø mener det ut ifra vitneforklaringer også er grunn til å tro at tiltalte har hatt en tilknytning til militsgruppa Interahamwe, som stod for mye av den brutale nedslaktingen. Også dette er i strid med det den tiltalte selv har forklart.
Retten trodde også på vitnene som har plassert tiltalte ved kommunehuset i Birenga i april 1994, der rundt 1000 personer ble drept, i hovedsak tutsier.
Retten peker angrepene pågikk i flere timer, og at flere ble drept på «bestialsk vis». Våpnene som ble brukt var blant annet håndgranater, macheter og spikerklubber. Flere kvinner og barn var blant de drepte.
Retten mener det er bevist at tiltalte hadde et medvirkeransvar for drapene som ble begått, men at det ikke kan bevises om han selv utførte noen av disse.
Artikkelen fortsetter.
Utenriksreporter i NRK og tidligere Afrika-korrespondent Tomm Kristiansen sier det pågår rettssaker knyttet til folkemordet i Rwanda flere steder i verden. Han tror dommen i Oslo tingrett kan sende et klart signal.
Plyndret aggregat
Videre tok Madsø for seg angrepet på kirkesenteret Economat samme måned. Retten mener påtalemyndighetens anslag på rundt 1000 drepte i dette angrepet høres rimelig ut, og at det er bevist at tiltalte var på stedet da drapene skjedde.
Tiltalte har selv erkjent å ha vært på stedet, men mener han ble tvunget. Dette festet retten ikke lit til, og peker blant annet på at den tiltalte fikk med seg et verdifullt strømaggregat fra plyndringen som skjedde i etterkant.
Dette mener retten underbygger den tiltaltes sentrale rolle blant angriperne.
Når det gjelder det angrepet i tiltalen, et angrep på sykehuset i Kibungo, mener retten det er bevist at tiltalte medvirket til at minst åtte tutsier ble drept. I tiltalen er tallet på drepte langt høyere, men Madsø peker på at dette ikke vil ha innvirkning på straffeutmålingen.
– Beordret drap
Flere titalls vitner forklarte seg i løpet av rettssakens ni uker, mange av dem på videolink fra Rwanda. Forsvarer Stabell mener flere av vitnene har forklart seg sprikende, og at de har videreformidlet informasjon de har fått fra andre. I tillegg har forsvareren pekt på at det er nesten 20 år siden handlingene fant sted, og at dette kan ha påvirket vitnenes hukommelse.
I dommen mener derimot Oslo tingrett at den tiltalte, som en framtredende forretningsmann, ville festet seg i hukommelsen til vitnene.
I tiltalen mot 47-åringen heter det at han deltok på møter der det ble beordret drap, eller beordra drap på andre. «Vidare deltok han i organisering av drap og transporterte både væpna drapsmenn og fordrevne personer til steder der de blei drept».
47-åringen er ikke tiltalt etter folkemordsbestemmelsen som trådte i kraft i 2008, fordi denne ikke kan ha tilbakevirkende kraft. Bestemmelsen har en strafferamme på 30 år.
