Trenddop fører til hjerteinfarkt

Hopp til innhold

Narkotika beslaglagt på grensa til Norge nådde i fjor en topp med rundt 3000 beslag. NRK.no har i en interaktiv grafikk vist narkorutene inn til Norge og de nye narkotrendene.

Se grafikken med smuglerrutene her

LES OGSÅ: Tollerne tok rekordmange narkotikabeslag

En av narkotrendene er nye syntetiske stoffer og tollvesenet har tidligere aldri gjort så mange beslag av disse stoffene.

Tollerne gjorde i fjor 200 beslag av syntetiske stoffer, og det beslaglegges mest ulike varianter av syntetisk hasj. Samtidig oppdaget Kripos 30 nye, syntetiske stoffer som ingen aner virkningen av.

Dopet er etterligninger av mer kjente narkotiske stoffer som cannabis, amfetamin, khat, kokain og heroin.

Helsemyndigheter slår nå alarm om bruken av blant annet den syntetiske hasjen.

Ifølge helsemyndighetene er overdosefaren høy, og bruken kan føre til alvorlige psykoser, hjerneskade og hjerterytmeforstyrrelser.

Har du tips eller innspill til temaet? Kontakt NRKs journalist

Nedsatt pusteevne

Det er lite forskning på stoffene i Norge, men rapporter fra andre europeiske land er alarmerende:

– Rapporter fra andre europeiske land viser at syntetisk cannabis har ført til hjerteinfarkt hos 16-åringer. Unge voksne uten en historie i psykiatrien har hatt psykoser, og noen har tatt selvmord i psykose. I tillegg har enkelte opplevd kramper og nedsatt pusteevne, noe som ikke er vanlige bieffekter av vanlig cannabis, sier avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet Liliana Bachs til NRK.no.

Dødsfall som følge av ulike syntetiske hasjblandinger har blant annet forekommet i Sverige, ifølge Bachs.

Bachs understreker at effektene av de syntetiske stoffene ikke alltid er like god dokumentert, da det kan vanskelig å vite nøyaktig hvilke stoffer folk har fått i seg, da de nye stoffene ofte inneholder ulike blandinger.

– Stoffene er mer potente, og overdosefaren er trolig større, sier hun.

Hun sier man aldri vet hva man får med de nye stoffene.

– Tollvesenet har beslaglagt helt like pakninger med tilsynelatende det samme stoffet. Men analysene viser at de er helt ulike, sier Bachs.

(Saken fortsetter)

Merkes som plantemidler

Underdirektør i Toll og avgiftsetaten, Geir Høiseth forteller de nye stoffene skaper store utfordringer for tollerne.

– Markedsplassen er internett og det bestilles ofte fra gutte- eller jenterommet i brukerdoser eller i større mengder. Det skjules i strømmen av lovlige forsendelser, sier han.

Stoffene sendes direkte via post til mottaker.

– Forsendelsen er ofte merket som kosttilskudd eller plantemidler. Noen ganger kommer det som brev. Mange små forsendelser gjør det vanskelig å plukke opp, men Tollvesenet har kunnskaper for å plukke opp stoffsendingene, understreker han.

Flesteparten av de nye stoffene som kommer til Norge står ikke på narkotikalisten.

– Håpløst å få stoffene på narkoliste

– De nye stoffene er ikke lovlige, men rammes av legemiddelloven som har lavere strafferammer enn narkotikaloven. De er ulovlige å selge, bruke og oppbevare, sier medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk Steinar Madsen.

Han uttrykker frustrasjon ved dagens system hvor legemiddelverket må få ett og ett stoff over på narkotikalisten.

– Å få stoffene over på narkotikalisten er nesten håpløs, av de flere hundre av stoffene i omløp dukker det stadig opp nye. For ett år siden kunne det være 100 etterligninger av et stoff, nå finnes sikkert 500 etterligninger.

Legemiddelverket har derfor foreslått overfor helsemyndighetene å kunne føre opp hele stoffgrupper på narkotikalisten, for å effektivisere arbeidet og gjøre det lettere å regulere narkotikamarkedet i Norge.

LES OGSÅ: Syntetisk hasj skal på narkolista

(Saken fortsetter)

– Kan inneholde gift

Også Madsen har sett saker der det har gått galt:

– Det rapporteres om dødsfall og sykehusinnleggelser i Norge og andre land som følge av stoffer vi aldri har hørt om. De syntetiske etterligningene kan føre til hjerneskade og hjerterytmeforstyrrelser. Men mange av stoffene er aldri undersøkt, og vi vet ikke hva effektene av dem er.

– Det er stor overdosefare ved bruk av stoffene. De har ofte langt kraftigere virkning og syntetisk cannabis kan være ti og hundre ganger sterkere enn dyrket cannabis.

Han peker ut to brukergrupper: Tunge brukere og unge mennesker fra 20 år og oppover.

– De som kjøper det er grupper som eksperimenterer eller som er rusbrukere fra før. Stoffene er ekstra farlig for mennesker som ikke er vant til å ta stoffer. Vi har sett tilfeller hvor personer uten ruserfaring har blitt syke eller dødd. Stoffene kan være urene og inneholde giftstoffer. Folk må holde seg unna, sier Madsen.

– Umulig å stanse industrien

Leder for Foreningen for en human narkotikapolitikk Arild Knutsen mener industrien alltid er ett steg foran myndighetene, noe som gjør inntoget til Norge umulig å stanse.