Ap åpner for «Robin Hood-skatt»

Finansministre fra 11 EU-land ble i Luxembourg i går enige om å jobbe for en skatt på finanstransaksjoner. Det er EUs to største økonomier, Tyskland og Frankrike, som har gått i bresjen for forslaget.

En slik skatt har også vært diskutert i Norge. Regjeringens svar har vært Norge ikke kan innføre en slik skatt alene, og at man må vente til flere land kommer på banen.

Ap ønsker finansskatt

Nå sier finanspolitisk talsperson i Ap, Marianne Marthinsen, at tiden kan være inne også for Norge.

– Vi er for prinsippet om en internasjonal skatt på finanstransaksjoner. Når våre viktigste handelspartnere nå går inn for dette, taler det for at også Norge kommer på banen, sier Marthinsen til NRK.

Også regjeringens finanskriseutvalg pekte på skattlegging som et mulig tiltak for å forebygge en framtidig krise.

– Høy prioritet

– Finanssektoren er underbeskattet sammenlignet med andre sektorer. Da kan finanssektoren bli for stor i forhold til resten av økonomien. Det er i seg selv destabiliserende. En mer normal skattlegging kan motvirke dette, sier Marthinsen.

I tillegg til en mulig skatt på finanstransaksjoner, jobber regjeringen med en aktivitetsskatt. Dette er en skatt på overskuddet i finansinstitusjonene.

De rødgrønne finanspolitikerne i Stortinget forlangte i en merknad til statsbudsjettet at arbeidet med en aktivitetsskatt for finansielle tjenester «skal ha høy prioritet i regjeringen».

Vil skattlegge bankene

Hun tror ikke disse skattene vil påvirke hvordan nordmenn plasserer pengene sine.

– De som investerer vil ikke merke mye til dette. Det er overskuddet i finansinstitusjonene som vil skattlegges. Det gjelder blant annet bankene, livselskapene og tradingselskaper.

– Trenger finanssektoren i Norge egentlig å kjøles ned?

– Finanssektorens andel av BNP er ikke faretruende høy, men det er alltid fare for at den blåses opp. Og det er ingen grunn til at merverdiskapingen i finanssektoren skal skattlegges lavere enn i resten av samfunnet. Det er en prinsippsak, sier Marthinsen.

Høyre er skeptisk

Slike prinsipper har ikke Høyre-nestleder Jan Tore Sanner.

– Det er vanskelig å ha et prinsippsyn, men vi i Høyre er skeptiske. Man må se alle skatter i sammenheng, og vi mener dette er et uheldig tidspunkt fordi bankene også vil bli pålagt krav om å økt egenkapital for å bli mer robuste, sier Sanner.

Han frykter at økte krav og flere skatter vil føre til at det blir vanskeligere og dyrere for forbrukerne og næringslivet å få lån.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Finansnæringen kan krympe

Sanner mener heller ikke at det er et godt argument at store EU-land nå går foran.

– EU gjør det fordi de trenger pengene. Der har eurokrisen kostet mer enn i Norge, og skattebetalerne har måttet ta regningen.

– Kan ikke transaksjonsskatt og aktivitetsskatt bremse finansmarkedene og forebygge en framtidig krise?

– Jeg forstår ikke hvordan det skal forebygge noe som helst. Disse skattene gir ikke større eller mindre fare for finanskrise. Om vi innfører krav som Danmark og Sverige ikke har, risikerer vi at norsk finansnæring krymper, mener Sanner.

Vil ha moms på finanstjenester

Finansminister Sigbjørn Johnsen ønsket i dag ikke å kommentere saken. Statssekretær Roger Schjerva (SV) skriver dette i en e-post:

«Vi har merket oss vedtaket og vil vurdere saken. Første prioritet for oss så langt har vært å få på plass en finansskatt som inkluderer finansielle tjenester i momssystemet og høyere kjernekapitalkrav for å fremme finansiell stabilitet. Disse områdene ser ut til å ha lavere prioritet i EU.»

SV har allerede varslet at de trolig vil gå inn for en finansskatt på sitt landsmøte i vår.