Hopp til innhold

Derfor kan kriminelle gå fri for trusler, vold, overgrep og drap

De har drept, voldtatt og slått folk helseløse. Likevel får de ingen dom. Årsak: De er for syke for fengsel og for friske for tvungent psykisk helsevern.

23 nordmenn som har begått drap, voldtekter og grov vold har gått fri, uten noen reaksjon fra domstolene.

NETT-TV: Se Dagsrevyens reportasje om lovbrytere som verken får straff eller tvungent psykisk helsevern.

To er drapsmenn, fire har forsøkt å drepe noen, ni er voldsmenn, seks er seksualforbrytere, én er brannstifter og én truet med å bombe t-banen til himmels.

NRK har funnet 23* (se presisering i bunnen av saken) saker de siste ti årene der strafferettslig utilregnelige lovbrytere som begår alvorlig kriminalitet ikke får noen reaksjon fra domstolen.

Trykk på silhuettene og les om alle sakene i grafikken. Artikkelen fortsetter:

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

De er for syke for straff, men overføres likevel ikke til tvungent psykisk helsevern. I noen tilfeller går gjerningsmannen fri. I andre er han allerede under behandling i psykiatrien.

– Må være nødvendig å verne samfunnet

Felles for alle sakene er at rettsvesenet mister kontrollen over hva som skal skje med lovbryteren.

– En alvorlig forbrytelse er i seg selv ikke nok til at en utilregnelig lovbryter dømmes til tvungent psykisk helsevern, sier tingrettsdommer og medlem av dommernes mediegruppe, Ina Strømstad, til NRK.no.

Bakgrunnen er straffelovens paragraf 44:

«Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke.»

I norsk rett er ikke tvungent psykisk helsevern ment som straff for de utilregnelige, men som vern for samfunnet. Loven stiller derfor strenge krav til at retten kan dømme en utilregnelig lovbryter til behandling:

  • Lovbryteren må begå en alvorlig kriminell handling.
  • Det må være stor fare for gjentakelse.
  • Tvang må anses som nødvendig for å verne samfunnet.

Tar ikke hensyn til ofrene

Ina Strømstad

KREVENDE: Dommerne blir bedt om å spå inn i framtiden, forklarer tingrettsdommer Ina Strømstad.

Foto: Siv Sandvik / NRK

Kravene gjør at politiet sjelden bringer psykisk syke småkriminelle til retten.

Lovbrudd som nasking, hærverk og narkotikabruk vil aldri være nok til å dømme en sterkt psykisk utviklingshemmet eller psykotisk person til tvungent psykisk helsevern. Resultatet er at sakene henlegges, og lovbryteren går fri.

Men som NRKs gjennomgang avslører kan også ofre for svært alvorlig kriminalitet oppleve at gjerningspersonen verken dømmes til fengsel eller behandling i psykiatrien.

– Det grunnleggende kriteriet er at samfunnet skal vernes mot denne lovbryterens farlighet. Ikke hensynet til den fornærmedes opplevelse, eller hensynet til at denne lovbryteren trenger behandling, sier Strømstad.

I noen av sakene kommer domstolene til at truslene, volden eller overgrepene tiltalte har utført ikke er alvorlige nok til å oppfylle kravene i loven, og lovbryteren går fri uavhengig av om faren for gjentakelse er til stede.

Dommerne må spå framtiden

I saker der det ikke er tvil om at det er begått en alvorlig kriminell handling, må dommerne vurdere risikoen for at tiltalte vil begå lignende lovbrudd i framtiden.

– Vi står ofte overfor alvorlige forbrytelser, syke personer med en kompleks forhistorie, og hvor vi nærmest skal se inn i framtiden for å vurdere om vedkommende kan være farlig, sier tingrettsdommer Strømstad.

NRK har funnet flere eksempler på at lagmannsretten opphever tingrettens dom på tvungen behandling fordi gjerningspersonen viser framgang under et frivillig opplegg i psykiatrien.

I andre tilfeller trekkes det fram at voldsutøveren og offeret ikke lenger har kontakt, og at faren for gjentakelse derfor er liten.

Det legges vekt på at konemishandleren ikke lenger bor med kvinnen han slo, eller at seksualforbryteren har flyttet til en annen kant av landet enn der barna holder til.

Ina Strømstad forstår at ofrene i mange av disse sakene reagerer sterkt på at gjerningsmannen ikke får noen reaksjon fra domstolene.

– Men utgangspunktet er at en utilregnelig lovbryter ikke har evne til å ta ansvar for egne handlinger, og derfor ikke skal straffes, sier hun.

135 dømt til behandling siden 2002

Fra 2002 til 2010 ble 135 lovbrytere dømt til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, viser tall fra SSB.

En slik behandlingsdom må prøves av retten hvert tredje år og kan vare livet ut.

Artikkelen fortsetter under videoen:

Tingrettsdommer Ina Strømstad forklarer at det er strenge krav før retten kan idømme tvungent psykisk helsevern.

NETT-TV: Det er ingen automatikk i at utilregnelige lovbrytere som begår alvorlig kriminalitet dømmes til tvungent psykisk helsevern, sier Ina Strømstad. (Reporter: Ida Dahl Nilssen).

Det finnes ingen offisiell statistikk som viser hvor mange utilregnelige drapsmenn, voldtektsmenn og voldsforbrytere som slipper dom fordi kravene til tvungent psykisk helsevern ikke er oppfylt.

Eksemplene er som nevnt mange. Her er sakene der voldsmenn, drapsmenn, seksualforbrytere og andre har sluppet straff uten å bli ilagt tvungent psykisk helsevern:

Var voldelig mot samboeren i fire årtruet barnevernet

Oktober 2012, Borgarting lagmannsrett: Ifølge dommen var 35-åringen voldelig mot samboeren over en periode på fire år. Han brakk blant annet fingeren hennes, slo henne, truet henne og tok kvelertak på henne. 35-åringen truet også en rekke ansatte i barnevernet. Før ankebehandlingen ble han erklært psykotisk og strafferettslig utilregnelig. Lagmannsretten mente volden mot samboeren ikke var alvorlig nok til å dømme mannen til tvungent psykisk helsevern, og lot ham gå fri.

Utsatte kone og barn for trusler og vold i over fem år

September 2012, Borgarting lagmannsrett: En 46-åring var ifølge de sakkyndige psykotisk da han over flere år krenket sin ektefelle og deres tre barn. Barna ble ved en rekke anledninger vitner til at faren ydmyket, slo og truet moren. I tingretten ble han dømt til tvungent psykisk helsevern, men lagmannsretten bestemte at mannen ikke skulle idømmes tvang fordi faren for at han igjen skal slå kona eller barna ikke er nærliggende. Retten legger vekt på at mannen nå tar medisiner med god effekt, og at han reagerer positivt på behandling.

Forgrep seg mot døtre i ni år

Mars 2012, Sør-Trøndelag tingrett: En mann (45) ble funnet skyldig i gjentatte seksuelle overgrep mot sine to døtre. Overgrepene startet da jentene var svært unge, og pågikk ifølge dommen i ni år. Faren nekter for å ha gjort noe galt, men retten festet lit til døtrenes historie. Ifølge de sakkyndige lider mannen av en paranoid psykose. Han mener selv at han ikke er syk, og har aldri tatt medisiner. Han slipper likevel overføring til tvungent psykisk helsevern fordi retten ikke finner at det er nærliggende fare for at han skal forgripe seg mot noen igjen. Dommen legger blant annet vekt på at mannen har flyttet til en annen del av landet og ikke har kontakt med døtrene sine.

Ringte inn bombetrussel fra t-banen

November 2011, Oslo tingrett: Høsten 2010 ringer den paranoid schizofrene somalieren inn en bombetrussel fra t-banen i Oslo. På forhånd hadde han lastet ned bombeoppskrifter og etterspurt ingredienser på et apotek, men retten mente dette ikke beviste han han ville gjennomføre planene. Påtalemyndigheten ville dømme 27-åringen til tvungent psykisk helsevern, men retten mente samfunnsvernet allerede var ivaretatt fordi mannen på dette tidspunktet var tvangsinnlagt på en psykiatrisk institusjon.

Har angrepet flere personer – slo person i hodet med sparkesykkel

Mai 2011, Borgarting lagmannsrett: En 53 år gammel paranoid schizofren mann slipper tvungent psykisk helsevern fordi lagmannsretten mener volden han har utført ikke er alvorlig nok. 53-åringen har vært inn og ut av psykiatrien i en årrekke, og retten mener faren for gjentakelse er tilstede. I tingretten ble han dømt til tvungent psykisk helsevern for blant annet å ha slått en person i hodet med en sparkesykkel, men lagmannsretten mente volden ikke oppfyller alvorlighetskravet i loven.

Meide ned mann med bil – ønsket å drepe

Mars 2011, Hålogaland lagmannsrett: I en liten by i Finnmark ble en tilfeldig fotgjenger påkjørt og hardt skadd i 2008. Føreren var psykotisk og forklarte i retten at han mente å drepe fotgjenger fordi han fryktet for sitt eget liv. I tingretten ble han dømt til tvungent psykisk helsevern. 41-åringen anket. Lagmannsretten mente det var gjentakelsesfare, men kom likevel til at det frivillige behandlingsopplegget var godt nok. Mannen ble ikke dømt til tvunget psykisk helsevern.

Drepte kona med hammer

November 2010, Eidsivating lagmannsrett: En 43-åring drepte kona med hammer i 2009. Han ble erklært utilregnelig, og tingretten dømt han til tvungent psykisk helsevern. Lagmannsretten mente imidlertid at faren for gjentakelse ikke var stor nok til å idømme tvungen behandling, og la vekt på at mannen tok medisiner som fungerte godt og virket motivert til å fortsette behandlingen. Det skapte sterke reaksjoner i lokalsamfunnet i Skreia at mannen ble frifunnet. Han har senere også fått tilbake foreldreretten til sine barn.

Kastet fremmed kvinne i bakken

November 2009, Borgarting lagmannsrett: En 45 år gammel psykisk syk mann ble i tingretten dømt til tvungent psykisk helsevern for en rekke voldshandlinger. Han har blant annet gått til uprovosert angrep på en tilfeldig kvinne på gaten og kastet henne i bakken slik at hun fikk brudd i ryggen. Han anket, og fikk medhold i lagmannsretten fordi de mener volden ikke er alvorlig nok til å oppfylle alvorlighetskravet i paragraf 39. Under ankebehandlingen var mannen innlagt på en psykiatrisk sikkerhetsavdeling.

Slo og sparket politiet

September 2009, Agder lagmannsrett: Mannen ble i tingretten dømt til fengsel for en rekke straffbare forhold, blant annet to tilfeller av vold mot politiet. Før ankebehandlingen kom det fram at 27-åringen var psykotisk da han brøt loven, og lagmannsretten frikjente ham. Han har flere ganger vært lagt inn til psykiatrisk behandling.

Skjøt mot asylmottak og skadet 16-åring

Juni 2009, Asker og Bærum tingrett: I 2008 skjøt en mannlig advokat mot Hvalstad asylmottak. En 16 år gammel asylsøker ble truffet og alvorlig skadet. Ifølge de sakkyndige var advokaten psykotisk i gjerningsøyeblikket. Aktor la ned påstand om tvungent psykisk helsevern, men retten mente 51-åringen hadde vist stor framgang i behandlingen og at det ikke var fare for gjentakelse. Advokaten fikk derfor ingen strafferettslig reaksjon i form av dom til tvungent psykisk helsevern.

Forsøkte å kvele sin egen mor

Oktober 2007, Agder lagmannsrett: Ifølge de sakkyndige var kvinnen (36) psykotisk da hun forsøkte å presse en pute mot morens ansikt og dekket nesen og munnen hennes med hendene sine. Men lagmannsretten mener kravet om nærliggende fare for gjentakelse ikke er oppfylt, og kvinnen dømmes derfor ikke til tvungent psykisk helsevern. Retten viser til at 36-åringen allerede er innlagt i psykiatrien og tar medisiner. I dommen står det også at så lenge mor og datter ikke er sammen over lengre perioder, så er faren for gjentakelse mindre.

Forgrep seg seksuelt mot mindreårige jenter

September 2007, Eidsivating lagmannsrett: Mannen ble først dømt til fengsel for seksuell omgang med to mindreårige jenter, men saken ble gjenopptatt da to rapporter viste at han var utviklingshemmet i høy grad. Han ble da dømt til tvungen omsorg, men i 2007 kom lagmannsretten til at 24-åringen skulle frifinnes. Retten la vekt på at mannen hadde hatt en positiv framgang, og mente faren for gjentakelse ikke var nærliggende.

Begikk seksuelle overgrep mot 10-åring

April 2007, Gulating lagmannsrett: En 36 år gammel psykisk utviklingshemmet mann ble i tingretten dømt til tvungen omsorg for frihetsberøvelse av unggutter, seksuelle overgrep og knivtrusler. Lagmannsretten bestemte seg for å frifinne mannen fordi flertallet mente at de straffbare forholdene ikke var alvorlige nok til å dømme en lovbryter til tvungent psykisk helsevern. Retten fant det bevist at mannen hadde truet en miljøterapeut med kniv, og viste til tre tilfeller der mannen har forsøkt å dra unge gutter vekk før han ble stoppet av andre. I ett av tilfellene dro han en av guttene inn i en fotgjengerundergang, la seg over gutten og gjorde samleiebevegelser. Han forsøkte å dra gutten inn i et skogholt, men ble stoppet.

Stakk person i hodet og nakken med saks

September 2006, Høyesterett: Dommerne kom fram til at 29-åringen, som blant annet hadde stukket en person i hodet og nakken med en saks, ikke skulle overføres til tvungent psykisk helsevern. Han har utøvd lignende vold tidligere, men Høyesterett mener faren for gjentakelse ikke er tilstede siden 29-åringen allerede er under tvangsbehandling i det psykiske helsevernet. Han er psykotisk og lider av vrangforestillinger.

Forsøkte å voldta kvinne – slo politimann med kølle

April 2005, Hålogaland lagmannsrett: I 2001 ble han idømt sikring etter at han hadde forsøkt å voldta en kvinne utenfor et utested. Da politiet skulle arrestere ham, truet han politimannen med kniv og slo han i foten med en kølle. I 2004 dømte tingretten han til tvungent psykisk helsevern. 28-åringen anket, og lagmannsretten kom fram til at sjansen for gjentakelse ikke var stor nok til å bruke tvang. Retten la vekt på at mannen allerede var under tvang under lov om psykisk helsevern og at samfunnet dermed var beskyttet mot mannen.

Forsøkte å knivstikke person i magen – truet politimann med blodig sprøyte

Juni 2004, Borgarting lagmannsrett: I 2003 ble den psykotiske mannen i tingretten dømt for en rekke forhold, blant annet knivstikking, drapstrusler mot offentlige tjenestemenn og vold. Men lagmannsretten mente den psykotiske 28-åringen ikke burde dømmes til tvungent psykisk helsevern fordi lovbruddene ikke var alvorlige nok til å oppfylle lovens krav.

Skyldig i seksuelle overgrep mot sju år gammel jente

Oktober 2003, Agder lagmannsrett: 40-åringen er funnet skyldig i seksuelle overgrep mot ei sju år gammel jente, men lagmannsretten mener vilkårene for tvungent psykisk helsevern ikke er oppfylt fordi tiltalte har hatt stor framgang under et frivillig behandlingsopplegg. Retten fant ikke lenger nærliggende fare for at mannen skulle begå nye seksuelle overgrep, og dommen på tvungent psykisk helsevern ble omgjort.

Overfalt moren med kniv

August 2003, Eidsivating lagmannsrett: I første rettsrunde ble sønnen dømt til tvungent psykisk helsevern etter at han i psykotisk tilstand angrep moren med kniv og kom med trusler mot henne. Lagmannsretten valgte imidlertid å frikjenne mannen. Retten la vekt på at 25-åringen tok medisiner som hadde positiv virkning, og mente faren for gjentakelse ikke var tilstede siden han var under behandling.

Dømt for seksuelle overgrep mot barn under 14 år

April 2003, Borgarting lagmannsrett: En 39 år gammel mann, som i 1999 ble dømt til sikring for seksuelle overgrep mot barn under 14 år, får saken behandlet på nytt på grunn av det nye regelverket. Lagmannsretten kommer fram til at mannen slipper tvungent psykisk helsevern da de mener faren for gjentakelse ikke er nærliggende. Retten legger også vekt på at mannen, som er paranoid schizofren, går til frivillig behandling.

Forsøkte å starte ti branner

Oktober 2002, Oslo tingrett: 23-åringen var tiltalt for 10 brannstiftelser, der to av dem kunne ha ført til tap av menneskeliv. Han var psykotisk i gjerningsøyeblikkene, og kunne derfor ikke dømmes til fengsel. Ifølge tingretten var det ikke nærliggende fare for gjentakelse, og mannen slapp derfor overføring til tvungent psykisk helsevern. Under rettssaken var han innlagt til frivillig behandling.

Drepte samboeren med 20 knivstikk*

September 2002, Gulating lagmannsrett: I april 2000 drepte han samboeren sin med 20 knivstikk i en leilighet i Bergen. I 2001 ble han dømt til det som da het sikring, men anket. I lagmannsretten ble 29-åringen frikjent fordi retten mente faren for gjentakelse ikke var stor nok til å dømme han til tvungent psykisk helsevern. Retten la vekt på at han tok medisiner, ikke lenger viste tegn til psykose og virket motivert til å fortsette den frivillige behandlingen.

* NRK er senere blitt gjort oppmerksom på at Høyesterett i 2003 omgjorde lagmannsrettens dom og dømte mannen til tvungent psykisk helsevern.

Dømt for væpnet ran og vold

Juni 2002, Høyesterett: I 1995 ble han dømt til det som da het sikring for en rekke grove ran. Sikringen opphørte i 2000. Året etter var han i trøbbel igjen. Han hadde blant annet slått en overlege i ansiktet og tatt narkotika. Høyesterett finner ikke sammenheng mellom de nye forholdene og ranene. 33-åringen slipper dermed overføring til tvungent psykisk helsevern.

Utøvde vold mot offentlig tjenestemann

Januar 2002, Borgarting lagmannsrett: 37-åringen ble i 2000 idømt sikring for vold mot offentlig tjenestemann, legemsfornærmelser og grove tyverier. Han var psykotisk da de kriminelle handlingene ble begått. Saken ble anket, og under det nye regelverket om tvungent psykisk helsevern kom lagmannsretten til at mannen ikke kan dømmes til behandling under tvang. Begrunnelsen var at volden ikke var alvorlig nok til å oppfylle kravene i den nye loven.

PRESISERING: I etterkant av artikkelserien om at utilregnelige lovbrytere som begår alvorlig kriminalitet kan slippe dom, har førstestatsadvokaten i Hordaland gjort NRK oppmerksom på at én av dommene vi har omtalt ble anket til Høyesterett. Lagmannsrettens frikjennelse ble omgjort, og mannen som hadde drept samboeren sin ble i 2003 likevel idømt tvungent psykisk helsevern. NRK har i sin opptelling av kjente saker, tallfestet 23 kriminelle som slipper både straff og tvunget psykisk helsevern. Det korrekte tallet etter høyesterettsdommen mot denne ene personen er da 22.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger