Hopp til innhold

Økokrim: – Vi opplever en bølge av tips om korrupsjon

Økokrim har fått inn over 30 tips etter at NRK satte søkelys på korrupsjon i kommune-Norge. – Vi ser at mediefokus gir folk et ekstra puff til å varsle.

Sender e-post og tips

TIPS: Både NRK og Økokrim har mottatt en rekke tips om korrupsjon etter at NRK.no og Dagsrevyen omtalte problemet onsdag.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Marianne Djupesland Økokrim

SAMMENHENG: Ifølge Marianne Djupesland i Økokrim fører medieoppslag om korrupsjon til at flere tipser politiet.

Foto: Lasse Lerdahl / Økokrim

Korrupsjonsjegerne i Økokrim har hatt travle dager etter at NRK omtalte en rekke tilfeller av kommunal korrupsjon 2. nyttårsdag.

Ifølge førstestatsadvokat Marianne Djupesland har Økokrim mottatt minst 30 henvendelser som en direkte konsekvens av NRKs reportasjer.

– Det er klart at det er en bølge av henvendelser nettopp som følge av oppslaget i Dagsrevyen, sier hun til NRK.no.

Kan føre til etterforskning

Djupesland sier alle seriøse tips blir behandlet. Dersom tipset blir vurdert som troverdig, vil Økokrim undersøke saken nærmere eller sende saken over til det aktuelle politidistriktet.

– Vi har bedt mange sende en e-post med mer informasjon. Så vil vi gå gjennom dette og ta en vurdering.

Mange tipser NRK

Også hos NRK strømmer tipsene inn. På tre dager har det kommet nærmere 50 innspill om mulig korrupsjon rundt om i landet.

  • Har du tips om korrupsjon? Se øverst i artikkelen!

Flere som tar kontakt med NRK ønsker forsikringer om kildevern før de forteller hva de vet. De frykter represalier fra arbeidsgiver eller utfrysning i lokalsamfunnet dersom deres navn kommer ut.

Vern om pressens kilder. Kildevernet er et grunnleggende prinsipp i et fritt samfunn og er en forutsetning for at pressen skal kunne fylle sin samfunnsoppgave og sikre tilgangen på vesentlig informasjon.

Vær Varsom-plakaten, punkt 3.4

NRK følger Vær Varsom plakaten og kildevernet er absolutt.

Alle opplysninger dobbeltsjekkes, men muligheten til å bruke informasjon uten å navngi kilden gir media fordeler politiet ikke har.

– En del arbeidsplasser har ordninger der man var varsle anonymt om misligheter, men for politiet er det vanskelig å starte en etterforskning som alene baserer seg på anonyme kilder, sier Djupesland.

Hun har full forståelse for at det kan være ubehagelig å angi folk, og at enkelte derfor ønsker å være anonyme.

Avsløringer i media fører til dommer

Førstestatsadvokaten understreker at anonyme tips ikke er verdiløse, og at informasjon om andre navngitte vitner kan bidra til å gi Økokrim avgjørende informasjon.

Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med vedkommende.

Vær Varsom-plakaten 3.5

Men dersom en innlevert anmeldelse fører til etterforskning, har den mistenkte rett til innsyn i sakens dokumenter. Vedkommende vil da oppdage hvem anmelderen er.

Ifølge Djupesland kan media spille en avgjørende rolle i saker der varslere kvier seg mot å gå til politiet.

– Det å ha en presse som graver i disse sakene er veldig viktig. Dere tilbyr kildevern samtidig som dere gjør ytterligere undersøkelser omkring tipset, sier Djupesland.

Hun legger ikke skjul på at en rekke store korrupsjonssaker starter med at media graver opp saken.

– Det gir ofte ringvirkninger, sier hun og viser blant annet til den såkalte Vannverksaken som Aftenposten avslørte.

Etter en omfattende etterforskning ble den tidligere vannverkssjefen, Ivar T. Henriksen, dømt til 7,5 år i fengsel i 2010.

– Vi ser også internasjonalt at pressens avsløringer spiller en viktig rolle i korrupsjonssaker.

AKTUELT NÅ