– Mangler et konservativt prosjekt

– Når det gjelder hva innholdet i en eventuell ny regjering skal være, så er jeg ikke veldig optimistisk. Det mangler et tydelig borgerlig prosjekt.

Det sier journalist i det konservative tidsskriftet Minerva, Jan Arild Snoen, til Politisk kvarter på NRK P2.

Han mener en eventuell valgseier for høyresiden i norsk politikk ikke kommer til å skyldes at opposisjonen viser en alternativ retning for Norge.

– Det er mer en slags seier på walk over. På grunn av at folk er lei den sittende regjeringen sitter Høyre ganske stille og venter på at makten skal falle rett i hendene deres, sier Snoen.

Han savner et politisk alternativ for velgerne som hadde gått inn for betydelig lavere skatter, betydelig mer valgfrihet og betydelig mer privat ansvar.

– Det vi får er et alternativ som bare er litt av alt dette. Det blir bare litt forskjell på en eventuell ny regjering og den som nå sitter, sier Snoen.

Årsaken er frykten for at velgerne skal vende dem ryggen.

Unge Høyre: – Det verste som kan skje

Leder Paul Joakim Sandøy i Unge Høyre sitter i moderpartiets sentralstyre. Han sier det er langt frem til en eventuell valgseier.

– Det verste som kan skje, er at vi ikke vinner valget. Ingen må tro at dette er avgjort. De rødgrønne kan vinne, sier Sandøy.

Det gjør det, ifølge ungdomslederen, viktig ikke å trå feil i valgkampen.

– Men jeg tror den letteste måten ikke å trå feil på er å ikke trå i det hele tatt. Jeg tror og håper at vi ser et Høyre som ikke prøver å unngå tøffe og vanskelige debatter og diskusjoner, men som hele tiden tør å komme med nye ideer som vi ønsker å gjennomføre i regjering, sier Sandøy.

Ved forrige korsvei, i forrige valgkamp, valgte daværende leder i Unge Høyre Henrik Asheim og daværende leder i Fremskrittspartiets Ungdom Ove Vanebo å forfatte en ønskeliste til en eventuell konservativ regjering.

På listen stod blant annet:

• Fjerning av formueskatt.
• Fjerning av arveavgift.
• Fjerning av dokumentavgift.
• Fjerning av toppskatt trinn 1.
• Salg av statlige aksjer i SAS, NSB, Aker, DnB, Statkraft, Statoil, Telenor og Hydro.
• Halvering av antall kommuner på fire år, om nødvendig med tvang.
• Avvikling av fylkeskommunen.
• Kutt i sykelønnsordningen med karensdager og 80 prosents utbetaling.
• Oppheve makspris på barnehager.

Det er nettopp den tydelige retningen Snoen etterlyser, men så langt mangler et lignende utspill i årets valgkamp.

– Jeg tror vi kan få gjennomført en del av det. Jeg tror heller ikke vi trodde vi skulle klare å gjennomføre alt da vi skrev den listen i 2009, og jeg tror listen hadde sett litt anderledes ut dersom vi skulle skrevet den i dag, sier Sandøy om listen i dag.

Clemet: – Trenger ikke forandre så mye

Leder for den konservative tenkesmien Civita, Kristin Clemet, er enig i at en konservativ regjering ikke nødvendigvis betyr et stort retningsskille i norsk samfunnsliv.

Det bekymrer henne heller ikke.

– Det er visse ideer og verdier som binder de borgerlige partiene sammen, og som skiller dem fra de rødgrønne partiene. Det er å legge større vekt på enkeltmenneskets frihet og ansvar, å ha mer respekt for betydningen av privat sektor og være mer opptatt av at samfunnet bygges nedenfra og ikke ovenfra. Klarer man å bygge en konkret politikk ut fra disse ideologiske stolpene så har man et reelt alternativ, sier Clemet.

Hun mener det store retningsskillet ikke er nødvendig.

– Vi lever jo i et veldig godt land hvor mye går bra, men det vi skal gjøre er å skape bedre vilkår for enkeltmennesket, forberede oss for en ny tid og forebygge problemer i fremtiden, sier Clemet.

Og der ligger også akilleshelen, sammen med frykten for å trå feil. Det påvirker ikke bare strategien neste års valg, men også strategiene frem mot et eventuelt gjenvalg i 2017.

– Opptattheten av valget i 2017 er nok en måte å unnlate å gjøre noe for ikke å skremme bort noen. Problemet er at hvis man ikke gjør noe, så blir man ikke gjenvalgt. Poenget er hva man skal med denne makten, sier Snoen.