Hopp til innhold

– Jeg ser for meg likene og høre skrikene

Ifølge Pårørendegruppa for FN- og NATO-veteraner har flere enn 200 norske soldater og offiserer tatt livet sitt i løpet av de siste 30 årene.

Ifølge Pårørendegruppa for FN- og NATO-veteraner har flere enn 200 norske soldater og offiserer tatt livet sitt i løpet av de siste 30 årene.

Mange av dem som opplevde krig under utenlandsoperasjoner på 80- og 90-tallet, sliter fortsatt med store psykiske problemer. Dagene før jul er de vanskeligste.

Felles for dem er at de alle har gjort tjeneste i utenlandsoperasjoner.

Mange av dem var unge, uten erfaring og dårlig forberedt. For enkelte ble det for vanskelig å leve med minnene etterpå.

– Vi er så ufattelig mange

Frank Cato Lahti var kaptein i etterretningstjenesten. Han tjenestegjorde på Balkan rundt årtusenskiftet. Når han nå forteller om det han har slitt med etter at han kom hjem igjen, bryter han sin absolutte taushetsplikt.

Frank Cato Lahti

Frank Cato Lahti forteller om krigsbilder som har brent seg fast. Det kan gå en uke uten at han får sove.

Foto: Bård Wormdal / NRK

– Jeg må ærlig innrømme at dersom det bare hadde vært meg, hadde jeg ikke gjort det. Men vi er så ufattelig mange. Det er så mange menneskeskjebner, sier han.

Han forteller om bilder som har brent seg fast fra tiden da han gjorde tjeneste i utenlandsoperasjoner.

– Det var sekker med rester - tarmer og kroppsdeler, sier Lahti.

Har forsøkt å ta livet sitt to ganger

Etterpå har han fått store psykiske problemer og har forsøkt å ta sitt eget liv to ganger.

Ifølge Lahti ga Forsvaret ingen debrief da han kom hjem, og han fikk ingen erstatning.

Nå er han arbeidsufør og lever på Navs minstesatser. Det kan gå en uke uten at han får sove.

– Du ser for deg likene, hører skrikene og kjenner luktene. Du får bilder av ødelagte mennesker, sier Lahti.

Pårørendegruppa: – Utsatt for en ekstrem belastning

Fra 1978 og frem til i dag har flere enn 200 norske soldater tatt sitt eget liv, ifølge Pårørendegruppa for FN- og NATO-veteraner i Norge.

Rigmor Flygansvær

– Det finnes ikke et kompetent nettverk som ivaretar dem, sier Rigmor Flygansvær, leder for Pårørendegruppa.

Foto: Bjørn Ruud / NRK

– Hovedgrunnen er at det er mennesker som har vært utsatt for en ekstrem belastning over lang tid. Når det per i dag ikke eksisterer et kompetent nettverk til å ivareta dem, vil deres posttraumatisk stresslidelse (PTSD) utvikle seg, sier Rigmor Flygansvær, leder av Pårørendegruppa.

– Til slutt blir livet så tøft at de ikke klarer å bære det lenger.

For mange av dem som opplevde krig under utenlandsoperasjoner på 80- og 90-tallet, sliter fortsatt.

Vonde førjulsdager

Dagene før jul er de vanskeligste. I desember hvert år mottar Pårørendegruppa flere meldinger om selvmord.

– En krigsskadet veteran er lojal mot Forsvaret. Han har en taushetsplikt. For han er det å fortelle om hva han egentlig har opplevd, å bryte sin lojalitet til Forsvaret, sier Flygansvær.

Hun oppfordrer familie og venner til å våge å stille veteranen spørsmål.

– Vi må gripe fatt i den krigsskadede veteranen iblant oss og spørre vedkommende, ikke bare tie og undre. Det er en farlig vei for hele familien.

Forsvaret: – Omfattende apparat følger soldatene

Sjefspsykiater Jon Gerhard Reichelt i Forsvaret sier de ikke har noe forskning om senskader for norske veteraner.

– Men rundt 12 per 100.000 tar livet sitt. Derfor kan tallene være slik.

Han vedgår at det kan vente påkjenninger utenlands, men mener det er for sterkt å si at Forsvaret har gjort for lite for veteranene.

– Det er naturlig å reagere. For de fleste går dette over, men for noen utvikler det seg til psykisk skade.

Forsvaret har økt innsatsen det siste tiåret og har iverksatt en handlingsplan, ifølge Reichelt.

– Vi har et ganske omfattende apparat som følger soldater før, under og etter tjeneste. Så vil ettertiden vise om det er godt nok.

AKTUELT NÅ