Seremonien startet med at de tre prisvinnerne kom i prosesjon inn i Oslo rådhus fulgt av Nobelkomiteen.
Minuttene før hadde de tre prisvinnerne, Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkul Karman symbolsk nok blitt møtt av de tre blitt møtt av kvinnene i Nobelkomiteen, Kaci Kullmann Five, Sissel Rønbeck og Inger-Marie Ytterhorn og ledsaget til plassene sine på ærespodiet før det norske konge- og kronprinsparet var på plass.
Festsalen i rådhuset er pyntet med eksotiske blomster i sterke farger, som er ment å representere landene kvinnene kommer fra.
- Se:
Mari Boine hadde fått æren av å være først ut av artistene, med sangen Goaskinviellja, som betyr Ørnebror.
Æret kvinnene
– Helt siden beslutningen om årets fredspris ble kjent, har det norske folk gledet seg å se dere på denne scenen, åpnet Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland sin tale med.
– Dere gir konkret mening til det kinesiske ordtaket: «Kvinnene holder oppe halve himmelen». Vi takker for det håpet dere tenner i oss alle, fortsatte han.
– Alle med empati for barn og kvinner som blir mishandlet og drept, alle med tro på at det finnes en fremtid uten vold og krig, hyller dere i dag i respekt for den vilje til handling som dere representerer, sa Jagland henvendt til Ellen Johnson-Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkul Karman.
Han påpekte at sivile ofte utgjør flertallet av ofrene i moderne kriger, og at mange av dem er kvinner og barn.
– Voldtekt er blitt en del av krigens taktikk, sa Jagland og minnet om at Den internasjonale straffedomstolen nå definerer som krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
Henvendt til Liberias president Ellen Johnson Sirleaf sa Jagland:
– Liberia er fortsatt et av de fattigste landene og har mange utfordringer. Men stor fremgang har funnet sted etter at Johnson Sirleaf tok over makten. Det uhyrlige antallet voldtekter har gått ned. Få andre personer oppfyller kriteriene i Alfred Nobels testamente bedre enn deg, sa Jagland til Afrikas første kvinnelige president.
Likevel var hovedpoenget i Jaglands tale at kvinners innsats for fred er blitt mer synlig og at årets vinnere har banet vei for dette.
Til Sirleafs landskvinnen Leymah Gbowee, som tvang en av Afrikas mest brutale geriljaledere og presidenter, Charles Taylor, i kne med kvinnemakt og bønn.
– Gbowees arbeid inspirerte mange til å kjempe med ikke-voldelige midler for kvinners rettigheter og demokrati, sa Jagland.
Hyllet den arabiske våren
Tawakkul Karman er tidenes yngste fredsprisvinner og første arabiske kvinne til å motta fredsprisen, noe Jagland poengterte.
– Hjemme har Karman bilde av heltene sine på veggen: Mahatma Gandhi, Martin Luther King, Nelson Mandela og Hillary Clinton, sa Jagland mens vinneren nikket smilende tilbake.
– Dag ut og dag inn kjempet hun mot president Saleh og for demokrati, kvinners rettigheter og toleranse, sa Jagland til stor applaus.
Jagland understreker religionens rolle i opprøret som nå foregår og har foregått i flere arabiske land.
– Hun går inn for forståelse mellom sjia- og sunnimuslimer og mellom islam og andre religioner.
Karman smilte strålende gjennom store deler av Jaglands tale, men én gang ble hun synlig rørt.
– Den løfterike arabiske våren blir en ny vinter hvis kvinnene blir satt utenfor. Kvinnene må bli fullt ut akseptert i alle deler av samfunnslivet.
–Karman har vist at islam ikke står i veien for det, tvert imot må islam være en del av løsningen, sa Jagland.
– Det er utrolig hva Karman har klart på kort tid. Hun er den yngste Nobels fredsprisvinneren noensinne. Hennes kamp er vår kamp, sa Nobelkomiteens leder og mente Jemens – og Syrias – autoritære ledere ikke klarer å kvele sitt folks krav om frihet og menneskerettigheter.
Hyllet Norge for 22. juli-reaksjon
Etter Jaglands tale var Liberias president Ellen Johnson Sirleaf den første som ble kalt opp for å motta Nobel-gullmedaljen og Nobel-diplomet som beviset på årets fredspris.
Deretter fulgte de to andre vinnerne, med en rørt mine. Sammen deler de tre kvinnene prispengene på 10 millioner svenske kroner.
Johnson Sirleaf berømmet i sin tale Norge og det norske folk for hvordan vi har reagert etter terrortragedien 22. juli.
– Deres majesteter, jeg begynner med en beskjed til dere, og gjennom dere til det norske folk.
– Deres land ble rammet av en tragedie tidligere i år. 77 mennesker ble drept. Det var et overlagt angrep mot selve hjertet i samfunnet deres, men i møtet med en slik motgang har reaksjonen på alle nivåer i det norske samfunnet samsvart med deres historiske tilslutning til verdier som åpenhet, integritet og rettferdighet.
– Verden beundrer dere og alle innbyggerne i dette flotte landet. Dere har vår dypeste medfølelse og respekt, sa Johnson Sirleaf.
Deretter fulgte hun opp med å rose sine medvinnere direkte.
– Tawakkul Karman, du er en modig kvinne. I et land hvor kvinner ikke har noen stemme, har du funnet en måte å bli hørt på, sa den eldste fredsprisvinneren (73) til den yngste (32).
– Leymah Gbowee, du er en fredsstifter. Du endret frontlinjene i borgerkrigen med dine kvinner i hvitt, og du krysset barrierer ingen krigsherrer turde å krysse, sa Johnson Sirleaf og så bort på sin landskvinne.
Hun roste Nobelkomiteens for at de anerkjenner kvinners kamp, etter et tiår hvor verden har vært vitne til «nærmest ubegrenset grusomheter» som hun uttrykte det, mot kvinner i land som Kongo, Rwanda, Sierra Leone – og Liberia.
Men til tross for grusomhetene våger kvinner å reise seg i protest og kjempe for fred, understreket hun.
– Finn din stemme. Hev din stemme. Og la den bli en stemme for frihet, var sluttappellen til presidenten til verdens unge kvinner.
Kjent for sine barnesoldater
En som hevet sin stemme, var nettopp landskvinnen Leymah Gbowee.
– En dagligdags scene for en mor i Liberia var å se hennes unge sønn bli rekruttert med tvang eller hennes unge datter bli tatt vekk for å bli kona til en ruset kriger, sa Gbowee i sin tale.
Hun sa med stolthet at hjemlandet som var kjent for sine barnesoldater, nå er blitt kjent for sine kvinner i hvitt som skapte fred.
– Vi brukte vår smerte, våre ødelagte kropper og våre følelsesmessige arr til å konfrontere urettferdigheten og terroren i vårt land, sa Gbowee.
– Vi visste at vi bare kunne få slutt på krigen med ikke-voldelige midler. Vi hadde sett at bruken av vold hadde dratt vårt kjære land Liberia dypere og dypere ned i en avgrunn av smerte, død og ødeleggelse.
– Prisen er ikke bare for kvinnenes seier. Det er hele menneskeheten som har seiret, mente hun.
– Er dere klare?
Tawakkul Karman sjarmerte salen foran sitt Nobel-foredrag med å rette opp mikrofonen, beklage at hun kom til å snakke på arabisk før hun med et smil spurte: «Er dere klare?» så salen brast i latter.
– I horisonten ser skimter jeg et glimt av den nye verden. Jeg ser begynnelsen på en human fremtid full av godhet, brorskap og kjærlighet, sa Karman før hun beskrev bakgrunnen for den arabiske våren og arabisk ungdoms opprør mot de styrende regimer.
– Fred innad i et land er ikke mindre viktig enn fred mellom land.
– Det finnes en annen type krig, som er enda bitrere, nemlig den krig som føres av diktatorer som undertrykker sitt folk, som føres av dem som folket har betrodd sin tillit, men som retter våpnene mot sitt eget folk.
– Verdens samvittighet kan ikke tillate at den arabiske ungdommen blir høstet av dødsmaskinen.
Karman uttrykte i sitt Nobel-foredrag skuffelse over Vestens manglende støtte til opprøret i Jemen.
– Det er med stor sorg jeg må erkjenne at revolusjonen i jemen ikke har fått den samme internasjonale forståelsen, støtten eller oppmerksomheten som de andre revolusjonene i regionen.
– Dette er en sak som bør vekke den internasjonale samvittigheten, sa hun bestemt.