– En fredspris vil gjøre vondt verre

– At en slik pris vil irritere kinesiske myndigheter, er velkjent. Men et like viktig poeng er at man også vil irritere og ydmyke store deler av det kinesiske folket. Hvis målet med en slik fredspris er å få raskere demokratiske prosesser i Kina, tror jeg ikke den vil gi positive konsekvenser - snarere tvert imot, sier Kristoffersen, antropolog og forfatter av boken «Det nye Kina», til NRK.no.

– Vi i Vesten vil gjerne markere hva vi mener om menneskerettighetssituasjonen i Kina, og tydeligere enn å gi fredsprisen til Liu Xiaobo kan vi knapt være. Så en fredspris til ham ville sikkert gjøre at vi sover litt bedre om natta. Men for dem som jobber i praksis med å bedre de demokratiske forholdene i Kina, tror jeg den vil skape problemer.

• Les også: Dette er Nobels fredspris
• Les også: Omstridte Nobel-avgjørelser

– Kommunistpartiet har svært stor støtte

Årsaken til dette mener Kristoffersen er at kommunistpartiet har svært stor legitimitet og støtte i Kinas befolkning.

Han peker på at når vi i Vesten har ønsker og meninger om Kina, bommer vi ofte både i forhold til hvordan kinesere flest ser verden, og hva de er opptatt av.

– For den jevne kineser er demokrati knapt på topp 10-listen over hva som opptar dem i hverdagen, sier Kristoffersen.

– Med den sterke stolthet og nasjonalismen som finnes i Kina, kan det komme et folkekrav om at Kina må gjenreise æren og vise styrke, dersom Nobelkomiteen gir prisen til Liu.

– Oppviser selve ånden i Nobels testamente

En som ikke er enig med Kristoffersen, er Høyres Jan Tore Sanner. Han er blant dem som har nominert den kinesiske menneskerettighetsforkjemperen til årets Nobels fredspris.

– Jeg mener det er på høy tid at det igjen er en menneskerettsforkjemper som får prisen. Menneskerettighetene er grunnlaget for en fredelig utvikling. Det er først når individer har en beskyttelse mot statens makt, vi har en slik utvikling, sier Sanner.

«Lius personlige mot og livslange kamp for enkeltmenneskets rettigheter, overfor et mektig statsapparat, plasserer ham i en stolt rekke av menneskerettighetsforkjempere. Her oppvises selve ånden i Nobels fredspris: Den ukuelige og oppofrende kampen for det som er rett, også i møte med den største motgang,» skrev Sanner i sin nominasjon til Nobelkomiteen.

I motsetning til Henning Kristoffersen, mener han det er svært viktig å markere en holdning overfor Kinas menneskerettighetsbrudd ved å gå fredsprisen til Liu.

– Kina har handelsmessig blitt en økonomisk stormakt. Da er det ofte lett å vende blikket bort fra alle de brudd på menneskerettighetene som skjer i landet, sier Sanner.

– Det er mange verdige kandidater, men Liu er uten sammenligning den beste kandidaten - og den viktigste. Han har et engasjement som strekker seg to tiår tilbake. Gir komiteen fredsprisen til ham, slår den fast at menneskerettigheter er helt avgjørende for fredsarbeidet.

Mener de politiske kostnadene kan være for store

Til tross for at Liu Xiaobo er blitt nevnt som en av de heteste kandidatene til å få Nobels fredspris i år, har direktør ved Institutt for fredsforskning, PRIO, Kristian Berg Harpviken, en helt annen favoritt. Han holder en knapp på afghanske Sima Samar - ikke minst på grunn av reaksjonene en pris til Liu vil kunne vekke.

– Det er åpenbart at de politiske kostnadene ved å gi fredsprisen til Liu vil være store. Jeg tror komiteen vil være var for det, uten at det nødvendigvis står i møtedokumentene at de har tatt det hensynet. Det er jo klart at det er politikk det komiteen driver med, sier Harpviken.

– På den annen side er det klart at Liu har spilt en viktig rolle i dissidentmiljøet i over 20 år. Det at han nå sitter fengslet, kan gjøre det attraktivt å ville markere viktigheten av ytringsfrihet og demokrati i Kina, tror han.