Obamas fem tøffe fredsoppgaver

NRK har sett på «nobelregnskapet» til Barack Obama sett i forhold til hva han har utrettet i sitt snaue første år som president i USA.

- Et av problemene for Obama er at han har utnevnt en hauk som Hillary Clinton som utenriksminister, sier direktør ved institutt for fredsforskning (PRIO), Kristian Berg Harpviken, til NRK.no.

Han mener at det er på forholdet til Russland at Obama først og fremst har utrettet resultater i sitt første år som president.

Derfor fikk han Nobelprisen

I sin begrunnelse for hvorfor president Obama skal tildeles Nobels fredspris for 2009, sier den norske nobelkomiteen at USAs president

• har gjort en ekstraordinær innsats for å styrke internasjonalt diplomati og mellomfolkelig samarbeid,
• har en visjon om og arbeider for en verden uten atomvåpen,
• har skapt et nytt klima i internasjonal politikk,
• legger på den rolle FN og andre internasjonale institusjoner kan spille, og at
• forhandlinger foretrekkes som virkemiddel for å løse selv de vanskeligste internasjonale konflikter.

Alle disse punktene kan også sies å være viktige utfordringer på den verdenspolitiske arenaen - og president Obama må forsøke å løse dem.

• Les også: Barack Obama får fredsprisen

Dette er de fem største sikkerhetspolitiske utfordringene:

1. Irak og Afghanistan

President Obama arvet to kriger fra sin forgjenger, president George W. Bush. Både i Irak og i Afghanistan har USA plassert store styrker. President Obamas plan for å få slutt på krigen i Afghanistan er å først sende 30.000 nye soldater dit, for så å starte tilbaketrekkingen .

Noe av det viktigste arbeidet president Obama gjør i denne krigen, i hvert fall når det gjelder egne soldater og amerikanske liv, er å ha en plan for hvordan USA skal klare å avslutte krigen.

President Obama kan ikke bli den fredspresidenten han kanskje ønsker å være, før han fullfører jobben som krigspresident.

Direktør ved institutt for fredsforskning (PRIO), Kristian Berg Harpviken, sier at utviklingen i Irak har vært positiv de siste par årene, men at stabiliteten er sårbar.

- Problemet til Obama er at han vil få skylden hvis det går galt fordi han har distansert seg fra Irak-krigen. Samtidig vil han ikke få noe kreditt om man lykkes der fordi det er George W. Bush som får æren for at utviklingen har snudd til det bedre, sier Berg Harpviken til NRK.no.

Han mener at Obama nå «spiller sjakk» med sin nye strategi i Afghanistan, og at han gjør et siste krafttak på å vinne krigen.

- Jeg er veldig skeptisk til at han vil lykkes i det landet. Strategien han har lansert nå kommer fem år for sent. Splittelsen mellom folket og internasjonale styrker i landet er voldsom, sier Berg Harpviken.

(Artikkelen fortsetter)

2. Forholdet mellom USA og Russland

USAs president Obama og Russlands president Dimitrij Medvedev har møttes fire ganger det siste året, og begge statslederne har vært på besøk i motpartens hjemland.

Møtene mellom de to virker varme, og forskjellen fra de åtte årene under president Bush virker påtagelig. President Obama sier selv:

– Reset-knappen har virket, og vi er på riktig spor.

Les også: Enige om atomforhandlinger

Kristian Berg Harpviken mener at det er på dette feltet det har skjedd særlig store framskritt med Obama bak roret.

- Fjerningen av rakettskjoldplanene var viktig, og nå skjer det også noe rundt atomvåpennedrustning. Samtidig går landene sammen om sanksjoner mot Iran. Medvedev skal ha sin del av æren, men Obama er hovedarkitekten.

(Artikkelen fortsetter)

3. Kairo-talen og den muslimske verden

Trolig er ingen andre enn USAs president i stand til å dempe konflikten mellom Israel og palestinerne. Det er ikke reelt at noen andre skal noen klare å stanse israelernes ulovlige nybygging på de palestinske områdene.

Men president Obama har en lang vei å gå. I Israel har han møtt skepsis og palestinerne venter fremdeles på at løftene fra Kairo-talen skal følges opp.

Les også: Obama med budskap om forsoning

- Obama skapte store forventninger med talen, men nå må den følges opp med konkret politikk. Han har ikke innfridd forventningene så langt, og frustrasjonen er stor - spesielt i den muslimske verden.

- Hva mener du Obama bør gjøre for å stabilisere Midt-Østen?

- Han bør si fra tydelig til Israel. Han prøvde det mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu i starten, men det ga ikke resultater. Jeg tror likevel ikke at Obama vil kjøre en tøffere linje mot Israel. Utenriksminister Hillary Clinton er atskillig mer Israel-lojal enn ham.

(Artikkelen fortsetter)

4. Iran og masseødeleggelsesvåpen

Mens Iran hevder at landets atomprogram er for fredelige formål, mener USA og resten av Vesten at målet i virkeligheten er krigersk. Irans president Mahmoud Ahmadinejad lar seg likevel ikke skremme av trusler om sanksjoner.

President Obama sier at han vil at Iran skal følge FNs beslutninger når det gjelder atomprogrammet.

– Vi har har tilbudt Iran større deltagelse i det internasjonale samfunnet, og det tilbudet står ved lag.

Les også: Det går mot atomløsning i Iran

Berg Harpviken ser ingen forbedringer i Iran under Obamas presidentperiode.

- Det han har gjort, er å få til de første reelle forhandlingene med dem siden 2003. Samtidig er utvelgelsen av Hillary Clinton til utenriksminister et dårlig valg. Hun har et program som ligger tett på de mest krigerske republikanerne, og da er det vanskelig å få til dialog.

- Mener du at Clinton er et problem for Obama når han skal løse viktige utenrikspolitiske utfordringer?

- Det ironiske er at hun neppe er årsaken til en tøff linje i Irak og Afghanistan. Det står Obama for selv. Men når det gjelder Iran og Midt-Østen er Clinton en hauk, og hun har krigerske holdninger til disse to konfliktene.

(Artikkelen fortsetter)

5. Forholdet mellom Kina og USA

I Kina er det stor interesse for den amerikanske presidenten, og det er et generelt inntrykk av at president Obama tar Kina på alvor.

Under president Obamas Kina-besøk i november ble det klart at samhandling og rådføring mellom de to landene nå er viktigere enn den tidligere konkurransen.

Det har ikke vært et veldig spent forhold mellom de to stormaktene - kanskje sett bort fra irritasjonen Kina føler når USA «maser» om menneskerettigheter - men president Obama har bidratt til å redusere mistenksomheten mellom landene.