Hopp til innhold

Flest hvite menn har fått prisen

86 menn, 15 kvinner og 25 organisasjoner har mottatt Nobels fredspris.

Willy Brandt mottar Nobels fredspris i 1971. Aase Lionæs til høyre.

Willy Brandt da han mottok prisen i 1971. Leder av Nobel-komiteen Aase Lionæs til høyre.

Foto: Thorberg, Erik / SCANPIX

Fra 1901 og fram til og med 2013 er det utropt 126 vinnere av Nobels fredspris. 124 har takket ja til å motta prisen.

Bare én gang, i 1973, ville en vinner ikke ta i mot fredsprisen. Det gjaldt den nordvietnamesiske forhandlingsleder, Le Duc Tho, som delte prisen med Henry Kissinger etter at de to hadde nådd en våpenhvileavtale for Vietnamkrigen. Le Duc Tho nektet å ta i mot prisen fordi det ennå ikke var oppnådd fred i Vietnam.

20 ganger har fredsprisen ikke blitt delt ut, 10 av årene hadde det sammenheng med første og annen verdenskrig. 29 ganger har fredsprisen blitt delt, oftest mellom to personer.

Fredsprisen kan ikke deles mellom flere enn tre - noe som skjedde i 1994 da Rabin, Peres og Arafat delte prisen, og i 2011 da prisen ble delt mellom Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkul Karman.

Yasser Arafat, Shimon Peres og Yitzhak Rabin

Historisk øyeblikk i 1994.

Foto: MENAHEM KAHANA / AFP
Betty Williams og Mairead Corrigan

1977 var et historisk år - da to kvinner for første og hittil siste gang fikk prisen sammen.

Foto: Thorberg, Erik / Scanpix

Én gang er den delt ut post mortem, i 1961 da Dag Hammarskjøld fikk prisen. Ordningen med å kunne gi fredsprisen post mortem er nå blitt opphevet.

25 ganger har prisen gått til organisasjoner. Det internasjonale Røde Kors har mottatt fredsprisen tre ganger, og FNs Høykommisær for flyktninger har mottatt prisen to ganger. De to siste er Den europeiske union og Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW).

86 menn og 15 kvinner har blitt kåret som vinnere.

Kvinnene

15 kvinner har altså fått Nobels fredspris gjennom prisens 110-årige historie. Den første var grevinne Bertha von Suttner fra Østerrike, forfatter av boken «Ned med våpnene», som hadde engasjert seg meget sterkt i den internasjonale fredsbevegelsen.

Hun ble tildelt prisen i 1905. Det var nok dem som mente at hun burde vært den første fredsprisvinneren, også på grunn av sin kontakt med Alfred Nobel, og fordi hun var en inspirasjonskilde for Alfred Nobels interesse for fredsarbeidet.

12 av de 15 kvinnelige fredsprisvinnerne har fått prisen etter 1977. De foreløpig siste kvinnelige vinnerne av Nobels fredspris, var i 2011, da tre kvinner, Ellen Johnson Sirleaf og Leymeah Gbowee fra Liberia, og Tawakkul Karman fra Jemen, delte prisen.

  • 1905: Berthe von Suttner, Østerrike
  • 1931: Jane Adams, USA
  • 1946: Emily Greene Balch, USA
  • 1976: Betty Williams og Mairead Corrigan, Nord-Irland (fikk prisen i 1977 men for 1976)
  • 1979: Mor Teresa, Albania/India (født i Albania, men fikk prisen for sitt arbeid i Calcutta, India)
  • 1982: Alva Myrdal, Sverige
  • 1991: Auang San Suu Kyi, Burma
  • 1992: Rigobertha Menchu Tum, Guatemala
  • 1997: Jody Williams, USA
  • 2003: Shirin Ebadi, Iran
  • 2004: Wangari Matthai, Kenya
  • 2011: Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee (Liberia) og Tawakkul Karman (Jemen)

Geografisk fordeling

46 av de individuelle prisvinnernee kommer fra det vestlige Europa, tre fra det østlige Europa.

Nobels Fredspris 2002 til Jimmy Carter

Jimmy Carter var i godt selskap da han fikk fredsprisen i 2002 - flest amerikanere har mottatt den.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

USA er det landet som har hatt flest fredssprisvinnere. 22 individuelle vinnere kommer fra Nord-Amerika, USA og Canada.

11 individuelle vinnere kommer fra Asia,10 fra Afrika, 5 fra Midt-Østen (Israel/ Palestina og Jemen), 3 fra Mellom-Amerika og 2 fra Sør-Amerika.

De aller fleste av de organisasjonene som har fått fredsprisen har sitt hovedsete enten i Europa eller i USA.

  • Første fra USA: Theodore Roosevelt i 1906
  • Første fra Afrika: Albert Lutuli i 1960
  • Første fra Asia: var Le Duc Tho i 1973
  • Første fra Sør-Amerika: Carlos S. Lamas i 1936
  • Første fargede: Ralph Bunche fra USA i 1950

Norden

To nordmenn har fått Nobels fredspris, Christian Lange i 1921 og Fridtjof Nansen i 1922.

Christian Lous Lange (1869-1938) arbeidet i mange år arbeidet for Den interparlamentariske union. Han var Nobelkomiteens første sekretær og ble også etterhvert medlem av Nobelkomiteen - noe som skjedde mange år etter at han hadde mottatt prisen i 1921, som han delte med den svenske statsminister, sosialdemokraten Hjalmar Branting.

Fridtjof Nansen (1861-1930) fikk prisen i 1922. Nansen hadde ledet Folkeforbundets arbeid med å utveksle krigsfanger etter den første verdenskrig og løste i tillegg et komplisert stridsspørsmål mellom Hellas og Tyrkia som oppsto etter krigen.

Fridtjof Nansen

Fridtjof Nansen er en av to nordmenn som har fått prisen.

Foto: NOVOSTI / SCANPIX
Mahatma Gandhi

Mahatma Gandhi fikk aldri æren.

Foto: Arkivfoto - fotograf ukjent / SCANPIX

Han arbeidet for å avhjelpe hungersnøden i Sovjetunionen, og han hjalp statsløse russere tilbake til hjemlandet etter at de hadde flyktet vestover etter kommunistenes seier i borgerkrigen.

Fem ganger har prisen gått til en svenske, Klas Pontus Arnoldsson i 1908, Hjalmar Branting i 1921, Nathan Søderblom i 1930, Dag Hammarskjøld i 1961 og Alva Myrdal i 1982.

En danske har fått fredsprisen, Fredrik Bajer i 1908 og en finne, Martti Ahtisaari, i 2008.

Yngst, eldst og flest

Linus Pauling er den eneste som har fått Nobels fredspris, og som i tillegg har fått en av de andre Nobelprisene. Pauling fikk fredsprisen i 1962 og prisen i kjemi i 1954.

Joseph Rotblat, leder for Pugwashbevegelsen, er den eldste som har mottatt Nobels fredspris. Han var 87 år da han i 1995 mottok fredsprisen.

Den yngste fredsprisvinneren er Tawakkul Karman fra Jemen, som var 32 år da hun fikk prisen i 2011.

Aldri Ghandi

Diktatorene Mussolini(1935) , Hitler (1939) og Stalin (1945 og 1948) var alle tre nominert til Nobels fredspris - men fikk den ikke.

Indias store ikke-volds-forkjemper, Mahatma Gandhi, som døde i 1948, fikk aldri Nobels fredspris, noe som stadig trekkes frem som en av Nobelkomiteens feilbeslutninger.