24.10.2014

Norge valgt av Nobel til fredsprisen

Alfred Nobels testamente (Foto: Scanpix)

Alfred Nobels vilje var at Norge skulle dele ut fredsprisen. Men ingen vet hvorfor han delte prisene mellom Norge og Sverige, og hvorfor fredsprisen havnet her.

Nobels fredspris er en av svært mange internasjonale fredspriser. Nobels fredspris blir imidlertid betraktet som den mest ærefulle og prestisjefylte av alle fredsprisene.

Den deles ut av Den norske Nobelkomite etter retningslinjer som er fastsatt i Alfred Nobels testamente, datert 27. november 1897.

Det var der Alfred Nobel fastslo at mesteparten av hans store formue skulle avsettes til et fond for utdeling av ærespriser i fysikk, kjemi, medisin eller fysiologi, litteratur og fred. Innholdet i testamentet ble kjent etter hans død.

Den første fredsprisen ble delt ut i 1901. Fredsprisen deles ut i Norge, de andre i Sverige. Det er aldri blitt helt klart hvorfor Alfred Nobel ville at fredsprisen skulle deles ut i Norge.

Det kan være flere grunner.

Færre militære tradisjoner

For det første er det mye som tyder på at den østerrikske forfatteren og fredsaktivisten Bertha von Suttner, som selv fikk fredsprisen i 1905, inspirerte Alfred Nobel til å gi også en pris for fredsarbeid.

Norge var på den tiden mer engasjert enn Sverige i internasjonalt fredsarbeid , bl.a. i Den interparlamentariske union og dens arbeid for konfliktsløsning gjennom mekling og voldgift.

Norge var i union med Sverige, og Nobel kan ha funnet det rimelig at Norge da fikk ansvar for en av Nobelprisene, og da kan fredsprisen ha virket som det mest naturlige.

Norge hadde også færre militære tradisjoner enn Sverige.

Bjørnstjerne Bjørnson (Scanpix )

Bjørnstjerne Bjørnson var en av Nobelkomiteens første medlemmer.

Scanpix
Det er også mulig at Alfred Nobel kan ha fått et positivt inntrykk av Norge gjennom begeistringen for norsk litteratur, særlig Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen.

Det samme positive inntrykket av Norge kan Nobel ha fått gjennom hans sekretærs kone, som var norsk, og som Alfred Nobel hadde et svært godt inntrykk av. Bjørnson ble for øvrig medlem av den aller første norske Nobelkomiteen.

Strid om testamente

Stortinget aksepterte i april 1897 oppdraget med å ta ansvar for fredsprisen, og den første Nobelkomiteen så dagens lys det samme året.

På grunn av strid i Sverige om Nobels testamente gikk det noen år før Nobelkomiteen kunne begynne sitt arbeid og den første Nobels fredspris kunne deles. ut

Nobelkomiteen het lenge Det norske Stortings Nobelkomite. For å markere en uavhengighet av Stortinget ble navnet senere endret til Den norske Nobelkomite.

Det er imidlertid fortsatt Stortinget som velger medlemmene av Nobelkomiteen.

Nobels testamente

"öfver hela min återstående realiserbara förmögenhet förfogas på följande sätt: kapitalet, af utredningsmännen realiseradt till säkra värdepapper, skall utgöra en fond, hvars ränta årligen utdelas som prisbelöning åt dem, som under det förlupna året hafva gjort menskligheten den största nytta.

 

Räntan delas i fem lika delar, som tillfalla: en del den, som inom fysikens område har gjort den viktigaste upptäckt eller uppfinning; en del den, som har gjort den viktigaste kemiska upptäckt eller uppfinning; en del den, som har gjort den vigtigaste upptäckt inom fysiologiens eller medicinens domän; en del den, som inom litteraturen har producerat det utmärktaste i idealisk rigtning; och en del åt den, som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser.

 

Prisen för fysik och kemi utdelas af Svenska Vetenskapsakademien; för fysiologiska eller medicinska arbeten af Carolinska institutet i Stockholm; för litteratur af Akademien i Stockholm samt för fredsförfäktare af ett utskott af fem personer, som väljas af Norska Stortinget.

 

Det är min uttryckliga vilja att vid prisutdelningen intet afseende fästas vid någon slags nationalitetstillhörighet, sålunda att den värdigaste erhåller priset, antigen han är skandinav eller ej..."

 

Paris den 27. november 1895.

Alfred Bernhard Nobel