Hopp til innhold

– Tror ikke vi blir lurt i Syria

OPCWs generaldirektør Ahmet Üzümcü mener Syria ikke lenger klarer å føre verdenssamfunnet bak lyset når det gjelder landets kjemiske våpen.

Generaldirektør Ahmet Ûzümcü i Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) blir intervjuet at NRKs Christian Borch. Se en nedklipt versjon av intervjuet med fredsprisvinneren her.

Se utdrag fra NRKs Nobel-intervju med OPCWs generaldirektør Ahmet Üzümcü.

Dagen før Ahmet Üzümcü på vegne av Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) skal motta Nobels fredspris, forteller han til NRK om hvordan arbeidet med avviklingen av Syrias kjemiske våpen går.

– Inntil nå har syriske myndigheter oppfylt sin del av avtalen. De har vært konstruktive, åpne og vi er fornøyd med samarbeidet så langt, sier Üzümcü.

Bekreftet det mange ante

I mange år var det internasjonalt spekulasjoner om Syria hadde ett av verdens største arsenaler av kjemiske våpen. Det ble antatt at landet kunne ha over 1.000 tonn sarin-, senneps- og VX-gass lagret på over 40 steder rundt om i landet.

Beholdningen skulle være bygget opp gjennom flere tiår, på ordre av den forrige presidenten Hafez al-Assad, far til dagens president Bashar al-Assad.

Oppdraget som OPCW og FN nå håndterer på vegne av verdenssamfunnet, har avslørt at antakelsene og etterretningsryktene stemte.

– Syria kom med en viss form for bekreftelse i fjor om at de var i besittelse av kjemiske våpen, men trakk det senere tilbake. Og så ble det nesten bekreftet igjen. Ingen har vært helt sikre på realitetene, gitt at den offisielle bekreftelsen manglet, men vi visste ganske sikkert at de hadde slike våpen, sier Üzümcü.

Han slår det fast uten store ord, tørt og med diplomatisk autoritet. Üzümcü har ledet OPCW siden 2010, men har jobbet med nedrustning langt lengre enn det og vet mye om hvem som har hva og hva som ligger hvor.

– Jeg vil si vi ikke har fått noen overraskelser når det gjelder hva inspektørene har kommet over. Det vi har funnet av kjemiske våpen har vært mer eller mindre i overensstemmelse med hva vi trodde befant seg der, ut ifra hva vi har blitt fortalt av ulike kilder, sier generalsekretæren.

– Føres ikke bak lyset

Ifølge generalsekretæren baserer organisasjonen og dens våpeninspektører seg på informasjon som i all hovedsak er tilgjengelig, åpen og ikke hemmelighetsbelagt etterretningsinformasjon. Det gjelder også oppdraget i Syria.

– I stor grad baserer vi oss på det som finnes hos åpne kilder. Men vi har også fått opplysninger som enkelte stater mener har vært nyttig å dele med oss, sier han diplomatisk.

– Det som vi har blitt vist og det vi har funnet i Syria, har stemt godt overens med opplysningene vi hadde på forhånd og som vi tok med oss inn, sier han.

OPCW-sjefen mener de ikke lures av regimet. At et lager med kjemikalier eller ferdige våpen på et usentralt sted tilfeldigvis blir «glemt» eller at ting blir forsøkt holdt hemmelig.

Fordi Syria i mange år nektet for at de hadde kjemiske våpen, inntil det ugjenkallelig ble bevist i høst, er det laget det Üzümcü beskriver som «sikkerhetsmekanismer» i FN-vedtakene, nettopp for å hindre at man blir ført bak lyset.

– Fremsettes det påstander om at ikke alt av de kjemiske våpnene er overlevert, eller hvis vi selv får følelsen av noe, er det i disse mekanismene en fullmakt for å få avkreftet eller bekreftet påstandene eller mistankene. Hvis nødvendig vil vi sende våre inspektører til disse stedene, sier Üzümcü.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Kjemiske våpen i Syria

Inspektørene fra FN og OPCW har gjennomført sine inspeksjoner på bakken i Syria. Nå er det transporten ut til kysten og til de norske og danske lasteksipene som står for tur.

Foto: Uncredited / Ap

Ingen våpen i terroristhender

På spørsmål om han og hans stab vet om kjemiske våpen er falt i hendene på ekstreme grupper eller terroristorganisasjoner – som har vært det store internasjonale marerittet når det gjelder Syria – svarer OPCW-sjefen slik:

– Vi har ingen indikasjoner på at noe slikt er tilfelle.

Regimet garanterer sikkerheten

Midt i en pågående borgerkrig utfører altså OPCWs inspektører oppdraget med å spore opp, ødelegge og forberede uttransportering av store mengder farlige kjemikalier og ødelagte våpen.

Den ekstreme krigssituasjonen til tross, Üzümcü føler at inspektørene makter å gjøre jobben uten overhengende fare for sine liv.

– Syria har garantert for sikkerheten til våre folk, og sikkerhetstiltakene har vært effektive, slik jeg ser det. Inspektører som jobber inne i Syria har ikke meldt om noen uheldige eller farlige hendelser, verken fra Damaskus eller andre steder, sier han.

OPCW har en klar avtale med regimet, men ikke noe tilsvarende med den væpnede opposisjonen som kontrollerer deler av landet.

Verken administrasjonen i Haag eller inspektørene på bakken i Syria har noen direkte kontakt mot gruppene. FN derimot har fått kanaler inn, og den stoler OPCW på.

– Jeg føler at de væpnede gruppene også respekterer vårt arbeid. Ingen har utfordret vår oppdrag og det har ikke vært noe truende situasjoner fra den siden. Vi håper selvsagt at det blir slik fremover også, til vi er ferdige med oppdraget.

Går i rekordfart

Inntil i høst var det kun seks land som ikke hadde sluttet seg til den internasjonale konvensjonen om forbud av kjemiske våpen. Syria var ett av dem. Landet gjorde heller ingen mine til å endre standpunkt.

Men i rekordfart, under trusselen av et væpnet angrep med USA i ledelsen, signerte president Bashar al-Assad konvensjonen i rekordfart, sendte lister over våpenarsenalet og forpliktet seg til å ta imot våpeninspektører for at opplysningene kunne bli verifisert.

Amerikansk mobilt destruksjonsanlegg for kjemiske våpen

Et amerikansk destruksjonsanlegg for kjemiske våpen av typen som trolig skal ødelegge Syrias lagre.

Foto: HANDOUT / Reuters

Fortsettelsen har gått like fort.

Minst 800 tonn kjemiske våpen skal ut av det borgerkrigsherjede landet innen 31. desember. Innen 5. februar skal inspektørene selv være ute og innen april skal alt av våpen og kjemikalier være destruert.

Üzümcü forklarer de stramme tidsfristene slik:

– Dette er en ekstraordinær situasjon, ulikt alt annet. Syria ble medlem av Kjemivåpenkonvensjonen under svært uvanlige omstendigheter og Russland og USA ble enige om en tidsplan midt oppe i en svært presset diplomatisk situasjon. Vi tror det er mulig å rekke de tidsfristene som er satt, men blir det forsinkelser, kan fristene forlenges, sier OPCW-sjefen.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Generaldirektør Ahmet Ûzümcü i Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) blir intervjuet at NRKs Christian Borch. Se hele intervjuet med fredsprisvinneren her.

Se Nobel-intervjuet med Ahmet Üzümcü i sin helhet.

Vanskelig ødeleggelse

Norge ble bedt om å motta store deler av Syrias kjemiske våpenlagre for at de skulle ødelegges her, men takket nei. Også andre land betakket seg.

I stedet sender Norge en lastebåt og en fregatt som sammen med danske skip skal frakte både ødelagte og ikke-ødelagte våpen fra land og ut til et amerikansk marinefartøy, hvor destrueringen skal skje fysisk.

Mange undret seg over at OPCW først ble beæret med Nobels fredspris for sitt arbeid av Den norske Nobelkomiteen, deretter at det samme fredsprislandet sa nei til å bidra i den praktiske fasen av arbeidet.

Men Ahmet Üzümcü hevder at han forstår motstanden.

– Mange europeiske land har i moderne tid ingen erfaringer med kjemiske våpen. De store arsenalene er å finne hos USA og Russland. Det er frykt for miljømessige konsekvenser og frykt for sivilbefolkningen.

– Nå har vi funnet en løsning som vi mener vil fungere, med å ødelegge våpnene og de ulike bestanddelene til havs, sier Üzümcü.

Han – i likhet med mange andre – håper at de felles internasjonale anstrengelsene med å bli kvitt Syrias kjemiske våpen skal bli begynnelsen på slutten av den blodige Syria-konflikten.

– Den internasjonale enigheten rundt våpnene har skapt et momentum og åpnet for dialog. Det alle håper er jo at denne enigheten og dialogen kan føre til at man ser konturene av en fremforhandlet løsning på konflikten under Genève 2-konferansen, sier Üzümcü.