– Er gått fra mageplask til stor begeistring

– Dette er blant de tryggeste prisene, den står på solid grunn når det gjelder Alfred Nobels testamente, sier nobelhistoriker Øivind Stenersen.

Han sto midt blant hordene av pressefolk som ventet spent på kunngjøringen fra Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland i Nobelinstituttet i oktober.

«Den Norske Nobelkomité har bestemt at Nobels fredspris for 2013 skal tildeles Organization for the Prohibition of Chemical Weapons (OPCW) for dens omfattende arbeid for å avskaffe kjemiske våpen,» sa Jagland.

• Les også: Kjemiske våpen-vaktbikkje får fredsprisen
• Les også: Fredsprisvinneren: – Vi er beæret

Malala-forventninger

Til tross for at OPCW har vært nominert til Nobels fredspris flere ganger tidligere, var det en organisasjon som var ukjent for mange.

– Da Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) ble lest opp, var det mange som ble overrasket – de hadde knapt hørt om organisasjonen. Forventningene til Malala hadde vært så enorme, så det ble nesten som et mageplask. Jeg tror det var en del som hadde lyst til å løpe inn i biblioteket og prøve å lese seg litt opp på denne organisasjonen, sier Stenersen.

Det var kanskje symptomatisk at et av de første spørsmålene som ble stilt av en utenlandsk journalist etter Jaglands kunngjøring, dreide seg om hvorfor Malala ikke fikk prisen i stedet.

• Les også: «Glem Nobel, jeg vil ha Malala som min framtidige statsminister»
• Les også: Jagland presset av CNN på Malala

Lang Nobel-tradisjon

Årets tildeling føyer seg imidlertid inn i en lang Nobel-tradisjon.

Den første Nobels fredspris som ble tildelt for våpenkontroll og nedrusting, gikk til Sir Normann Angell i 1933, ifølge en oversikt på Nobelprize.org.

Siden har ytterligere 18 tildelinger falt innenfor samme kategori.

Vi finner fredsprisvinnere som Carl von Ossietzky i 1935, Eisaku Sato i 1974, Alva Myrdal i 1982, Mikhail Gorbatsjov i 1990 og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) i 2005.

Selv om kampen mot kjemiske våpen lenge har vært blant komiteens fremste saker, har bruken av slike våpen i Syria i år aktualisert arbeidet.

Da Jagland kunngjorde årets fredsprisvinner, la han vekt på OPCWs rolle i Syria etter angrepet med kjemiske våpen i sommer.

– Det som er viktig med OPCW, er at den nå er blitt et instrument for å løse krisen i Syria med sikte på kjemiske våpen. Det kan også åpne opp for en bredere løsning på krisen i Syria, sa Jagland.

• Les også: – Denne prisen er svært viktig for situasjonen i Syria

– Fikk Nobelkomiteen på banen

Nobelhistoriker Ivar Libæk påpeker at årets tildeling virkelig fikk Nobelkomiteen på banen som en som kan påvirke prosesser i det internasjonale samfunnet.

– Dette er en pris i tråd med Alfred Nobels testamente, og den fikk komiteen på banen som aktør i en pågående prosess, sier nobelhistoriker Ivar Libæk.

Han står sammen med Stenersen og Asle Sveen, også han nobelhistoriker, bak boken «Nobels fredspris – Hundre år for fred» som ble gitt ut i forbindelse med hundreårsjubileet for prisen, og den nye boken «Nobel. The Grand History og the Nobel Peace Prize».

– Ser du denne prisen i historisk sammenheng, er den strålende. Det er nesten umulig å kritisere tildelingen, og den møtes jo nå med stor begeistring, sier Asle Sveen.

Komiteen har flere ganger de senere år vist at de ønsker å spille en rolle og være en pådriver i internasjonal politikk. Det gjorde de også med årets tildeling, mener Stenersen.

– OPCW og FN har hatt et tett samarbeid i Syria. Ved å gi fredsprisen til OPCW, forsøkte Nobelkomiteen å få Syria-krigen over på FN-sporet, sier Stenersen.

«Brannslukkingspris»

Han kaller årets pris for en «brannslukkingspris».

– De var redde for at situasjonen i Syria skulle bli en stormaktskonflikt og en opptrapping mellom Russland og USA, og at det skulle starte en brann i Midtøsten, sier Stenersen.

– Denne tildelingen er å peke på at det er diplomati og forhandlinger som er løsningen, ikke å begynne å skyte.