– Fantasyforfattere bryter ut av Tolkiens tvangstrøye

Snart kan norske kinoseere fryde seg over en ny storfilm fra regissør Peter Jackson.

Hobbiten: en uventet reise har premiere 12. desember og er den første filmen i en trilogi som forteller hva som skjer i Midgard 60 år før Ringenes Herre.

Igjen er den britiske forfatteren J.R.R. Tolkien aktuell, nesten 40 år etter sin død, og det er fortsatt han mange forbinder med fantasylitteratur.

• Bokbloggen: «Hobbiten» – forløperen til dagens fantasy

– Har blitt mer komplekse

I sine bøker skapte Tolkien et stort litterært univers med fantasilandskapet Midgard, magiske skapninger og egne språk.

Utallige fantasyforfattere har gjennom årene latt seg inspirere av Tolkien. Hva har egentlig skjedd med fantasysjangeren siden Ringenes Herre? Veldig mye, mener bibliotekar Thomas Brevik ved Lindås bibliotek.

– Fantasy har blitt mainstream, det er mange som leser det, spesielt i utlandet. Selv om det ikke er mange forlag som satser på denne sjangeren i Norge, merker jeg at det er flere som spør etter fantasybøker på biblioteket, sier han, og understreker at det ikke bare dreier seg om unge lesere.

Brevik mener fantasysjangeren de siste årene har blitt råere.

– Innholdsmessig ser vi det i bøker med groteske skildringer av tortur og forrædri, i grusomheter begått av vampyrer og hjernespisende zombier. Persongalleriet blir dessuten mer komplekst og det indre livet til hovedpersonene blir mer problematisert, forklarer han.

Brevik mener mange fantasyforfattere «prøver å bryte ut av Tolkiens tvangstrøye».

– Tolkiens karakterer er relativt enkle å forstå. Sauron og Saruman, for eksempel, er bare onde. I moderne fantasybøker kunne Saruman ha gjort ting som endte godt, mens Aragorn kunne ha gjort noe som skadet andre, forklarer han.

Selvhøytideligheten i sjangeren er også svekket, ifølge Brevik.

– Det er mye mer humor i fantasy nå enn før.

Får drahjelp fra tv-suksesser

Vendetta er et av de norske forlagene som har gitt ut en rekke fantasy- og science fiction-titler det siste året, deriblant George R. R. Martins berømte serie En sang om is og ild og Neil Gaimans Amerikanske Guder.

– Internasjonalt finnes det et stort marked for fantasy og sci-fi, men i Norge har disse to sjangrene aldri tatt ordentlig av. Noe av grunnen er kanskje at mange fortsatt forbinder fantasy med ungdomslitteratur, sier redaktør Pål Stokka.

Han sier likevel at de har lyst til å gi fantasy en sjanse.

– Vi får mye drahjelp fra tv-serier som Game of Thrones, som har hatt stor suksess. Folk blir nysgjerrige og vil lese mer fantasy.

Stokka mener at det har skjedd mye med sjangeren de siste ti årene, og at det er stor variasjon blant de nyeste forfatterne.

– Tolkien satte standard med Ringenes Herre, og mye av det som kom etter ham var kopi, men mange nye forfattere har prøvd å gå nye veier.

Han trekker fram forfattere som Joe Abercrombie, Patrick Rothfuss og Scott Lynch, som alle er født på 1970-tallet.

– Disse tre er yngre forfattere som skriver fantasybøker av stor litterær kvalitet, sier redaktøren, som selvfølgelig håper at flere vil gi fantasy en sjanse i tiden som kommer.

– Hvis det eneste forholdet man har til fantasy er Tolkien, går man glipp av noe, fordi sjangeren er så mye større enn det i dag.

– Mer spennende og viktigere

Brevik mener trenden i fantasysjangeren akkurat nå er økt kompleksitet og dybde.

– Fantasy har blitt beskyldt for å være overfladisk og typete, men dette er i ferd med å forandre seg. Jeg tror sjangeren kommer til å bli mer spennende og viktigere, mener han.

En av de nye fantasyforfatterne bibliotekaren trekker frem er britiske Ben Aaronovitch, som står bak Rivers of London-serien.

– Disse bøkene kan man virkelig kose seg med. De handler om hverdagen til London-politiet, men har fantastiske elementer i seg, sier Brevik.

Neil Gaiman er en annen forfatter som han mener skiller seg ut.

– Gaiman skaper figurer og personer som du føler du alltid har kjent, samtidig som de er de mest fantastiske fantasifigurer. Han viser motivene uten å være overtydelig, og overrasker alltid uten at det føles påtvunget.

– Han er en ordkunstner av de sjeldne, og er veldig godt oversatt til norsk.

– Ikke mye god fantasy i Norge

I fjor sa forfatter Arnfinn Kolerud til NRK.no at norske fantasyforfattere ikke har nok fantasi .

– For ti år siden er jeg enig i at det var veldig mange forfattere som kopierte gamle klassikere, sier Brevik.

– Men i dagens fantasy er det mye som er spennende, nytt, originalt og morsomt. Det meste kommer riktig nok fra utlandet. Det utgis ikke mye god fantasy i Norge, det er ikke mange som har klart å utmerke seg med originalitet, fortsetter han.

En av de norske forfatterne han mener har vært vellykket er Kristine Tofte, som har skrevet Song for Eirabu-bøkene.

– Hun er den norske forfatteren som virkelig skildrer på et bredt lerret den norske tradisjonen for både magi og historie. Om 30 år tror jeg at folk fortsatt kommer til å lese Song for Eirabu, sier Brevik.

– Sigbjørn Mostue er en annen norsk forfatter som har originalitet og som har brukt noe av det norske i bøkene sine.

Han ønsker seg mer norsk fantasy som bruker norske tradisjoner.

– Mostue og Tofte er bare to. Vi trenger flere nyskapende forfattere for å kunne si at norsk fantasy har blitt norsk, og ikke bare er kopi av engelskspråklig fantasy.

• Les også: Ny norsk fantasy utfordrar spelereglane