I november fyller Ole Robert Sunde 60 år og i høst avslutter han sitt selvbiografiske romanprosjekt, som begynte i 1984, med boken Krigen var min families historie.
Skriver vanskelige setninger som «ingen gidder å lese»
Sunde blir ofte omtalt som en av de mest særpregede stemmene i norsk samtidslitteratur.
Likevel har han blitt kalt «Norges smaleste forfatter», og bøkene hans, som den 400 sider lange romanen uten punktum, Naturligvis måtte hun ringe fra 1992, er ikke bestselgere.
Selv mener Sunde at han har holdt på med det samme som stjerneforfatter Karl Ove Knausgård siden 1984.
– Ikke akkurat det samme, da, jeg skriver mye bedre enn ham, understreker Sunde i et intervju med Bokprogrammet.
– Det er en slags selvbiografi som ligger i bunnen i bøkene mine, men det er ikke så dyneløftaktig som Knausgård, forklarer Sunde.
den lange teksten historie fra 1984 markerer begynnelsen på en serie med selvbiografiske romaner for Sunde, men det var spesielt etter at Knausgård ga ut sitt mye omtalte storverk Min Kamp, at selvbiografiske bøker ble en dominerende litterær trend i Norge.
Forfatteren tror han vet hvorfor han ikke klarte å skape like store bølger i bok-Norge som Knausgård.
– Det er fordi jeg skriver vonde og vanskelige setninger som ingen gidder å lese. Jeg forlanger noe av leserne, sier Sunde.
- Les også:
Kvier seg ikke for å utlevere familien
Som tittelen tilsier, er det hans families forhold til krig som står i fokus i Sundes nyeste roman, Krigen var min families historie.
Han forteller at han vokste opp med en far som tjenestegjorde under andre verdenskrig, en mor som gjennomlevde blitzkrigen i London og en bestefar som kjempet under første verdenskrig.
– Jeg nektet militæret selv og ble uvenner med faren min i sju år. Han var villig til å dø for Norge. Jeg synes det var helt fjollete, og han ble kjempesåret.
Han sier at han ikke er redd for å utlevere familien i bøkene sine.
– Foreldrene mine er døde. Søstrene mine lever fortsatt, de får litt hard medfart, men de vet at jeg overdriver. De vet at det er en roman jeg skriver og de orker uansett ikke å lese meg fordi de synes det er så vanskelig, sier en lattermild Sunde.
- Les også:
Vokste opp nesten uten bøker
Med sin særpregede stil er Sunde i dag det man kan kalle en «forfatternes forfatter», en som beundres av andre forfattere, men som ikke nødvendigvis selger så mange bøker.
I programmet forteller han om sin oppvekst i et hjem nesten uten bøker.
– Foreldrene mine var ikke bokmennesker, men jeg hadde en enorm appetitt på bøker, sier han.
– Da jeg var tjue foraktet jeg faren min fordi han ikke hadde lest bøker. Han var en bondegutt nesten uten utdannelse. Moren min brydde seg heller ikke om bøker.
Noen år senere ble Sunde og faren venner igjen.
– Det er noe som skjer når man blir eldre. Man blir ikke klokere, men man er ikke så stiv på prinsippene lenger. Jeg skjønte etter hvert at den livserfaringen han hadde, telte tusen ganger mer enn de tullete bøkene jeg ville at han skulle lese, sier forfatteren.
Ole Robert Sunde og programleder Siss Vik under innspillingen av Bokprogrammet i bokantikvariatet Cappelens forslag i Oslo.
Foto: Bokprogrammet / NRK– Jeg avskyr penger
Sunde har tidligere klaget over at få norske forfattere tør å utfordre det han kaller «den norske litterære stilen».
– Det er bare fordi jeg synes at det skrives mange kjedelige og intetsigende bøker i Norge. Jeg liker egentlig ingen andre enn meg selv, Proust, Joyce og Faulkner. Men det er bare min smak, forklarer han.
Men skulle Norges smaleste forfatter ønske at han hadde skrevet mer leservennlig og kanskje tjent mer penger på sitt forfatterskap? spør programleder Siss Vik.
Ole Robert Sunde er ikke i tvil:
– Nei. Jeg avskyr penger. Så lenge jeg får meg en øl, er jeg fornøyd. Det jeg er opptatt av, er å skrive.
Ole Robert Sunde er gjest i Bokprogrammet på NRK2 i kveld kl. 21.30. Du kan også se sendingen i Nett-tv eller øverst i saken.
