Chick lit fra Vestlandet

Ingelin Røssland valgte helt bevisst at hun ville skrive for damer, da hun begynte på boken.

– Jeg syns jeg har de mest spennende samtalene sammen med damer, og har mange venninner som leser og tenker mye. Det er jo et supert publikum. Jeg har ikke hørt om like mange mannlige boksirkler. Damer har en veldig fin bokkultur, som jeg syns vi skal ta vare på, sier Ingelin Røssland til Bokprogrammet .

Chick lit er i ferd med å bli en ny trend her til lands, med en litt ny vri på det vi kjenner som chic litt fra engelskspråklig litteratur. Bøkene kjennetegnes rent utseendemessig av rosafargede bokomslag. Chick lit er først og fremst lett og humoristisk litteratur som er skrevet av og for jenter. Det handler ofte om kjærlighet, og hovedpersonen er ofte en ung og hip kvinne.

Storbyjenter og shopping

Chick lit så dagens lys i 1998, med «Bridget Jones` dagbok» og «Sex og singelliv». Siden har flere forfattere kastet seg på trenden, for eksempel – også norske forfattere som Elin Rise med «Luremus», og Siri Østli med bøkene «På høye hæler over Grønland» og «Det søte liv».

Typisk chick lit er «Shopaholic»- bøkene av Sophie Kinsella. Men, mens chick lit ofte handler om shopping-glade damer i storbyen, byr Ingelin Røssland på landlig trekantdrama i Hardanger i boken «Kirsebærsnø».

Ingelin Røssland er selv vestlending, men bor i utkanten av Stockholm. Bokprogrammet møter henne på skogstur, noe hun pleier å gjøre ganske ofte.

– Boken min er lagt til et fiktivt sted i Hardanger. Her gjelder litt andre suksesskriterier enn i en storby.

Handlingen i boken «Kirsebærsnø», er lagt til den lille vakre fiktive bygden i Hardanger. Hovedpersonen i boken Cathrine, har oppnådd selve suksessformelen i den lille bygden. Hun har både perfekt mann, fint hus hus, vellykkede barn og jobber i sin egen frisørsalong. Men så dukker dyrlegevikaren Tom Ove opp i salongen for en hårklipp, og Cathrine er overmoden for å falle for ham.

Ingelin, som selv kommer fra en liten bygd, har også følt at hun ikke passer helt inn, og reiste ut.

– Da jeg kom hjem til Tysnes følte jeg at dette er et liv jeg ikke kan få til. På den måten er jeg fullstendig mislykket. Jeg klarte ikke å passe inn. Det har med meg selv og min egen usikkerhet å gjøre, ikke med selve Tysnes, tror jeg. Jeg følte meg ikke voksen, da jeg for eksempel flyttet inn i kollektiv i en alder av 30 år, sier hun.

– Vi må prioritere jentene

Kirsebærsnø er en bok for kvinner, hevder forfatteren selv. Det er tett knyttet til hennes bakgrunn som forfatter av en rekke ungdomsbøker.

– Det var en periode alle skulle skrive for gutter, fordi gutter ikke leser. Jeg var ute i skolen, og da møtte alle disse jenter som leser og leser. Vi må ikke glemme å skrive bøker for jenter som leser. Det er kjempeviktig.

Røssland er opptatt av at vi ikke må glemme jentene.

– Vi må ikke glemme dem bare fordi de faktisk kan lese, og elsker å lese. Mesteparten av bøkene handler jo fremdeles om gutter og menn. Rundt 70 prosent er faktisk maskulint innrettet. Nå skriver jeg for de 30 prosentene – for jentene som leser, fordi jeg har lyst til dette.

• Les også: Tåreperse eller politisk tankevekker?
• Les også: – Språket dør mellom hendene dine

Ikke redd for lite kred

Hun er ikke redd for å bli plassert i en slags kvinnelitteratur-bås, med lite kred.

– Jeg er ikke veldig opptatt av kred, men å ha et fint og godt liv, og få noe tilbake. Til vanlig går jeg bare rundt i skogen, og pusler på med å skrive bøker. Da har jeg ikke så mye bruk for kred. Jeg skriver for å bli lest, jeg har lyst til å underholde, og samtidig gi folk litt å tenke på.

– Og så er jeg dame, og opptatt av dameting. Jeg et ikke god til å være en mannlig karakter som hovedkarakter. Det er litt trass i dette også. Når noen sier at noe ikke er så fint, så vil jeg i hvert fall gjøre det.

Moderne kvinne-dilemmaer

Chick litt på norsk har rukket å bli en trend i Norge.

Bare det siste året har flere norske chick lit-bøker har sett dagens lys. En av dem er Elin Rises «Luremus».

Boken handler om Siw Anette som er besatt av å finne mannen i sitt liv – før hun fyller 26. Hun har dessuten en lang liste med krav til drømmemannen, og listen blir stadig lengre. «Luremus» handler om både frustrasjon og forelskelse, og om å finne den rette.

Siri Østlis «Det søte liv» handler om tre barndomsvenninner som møtes igjen på Grünerløkka i Oslo. Her prøver de å få orden på livene sine.

Vi møter tre unge kvinner: Irmela som har flyktet i brudekjole fra sin egen vielse, Mari som er en lett overvektig mor med fødselsdepresjon som blir forlatt av ektemannen, og den hippe, arbeidsledige motejournalisten Charlotte som aldri helt husker i hvilken seng hun har ligget i om natten.

Østli ga også ut «På høye hæler over Grønland» i 2009. Boken, som har et karakteristisk rosa omslag, handler om Sofie som bor i en liten leilighet på Grønland i Oslo, og jobber for en celeber dekoratør.

Hun lider av kjærlighetssorg. Samtidig må hun være bryllupsplanlegger og brudepike for søsteren - og stille med en god kavaler. Hvordan skal hun klare dette?

• Les også: Boken ble til etter heftig krangel
• Les også: – Snobbete og sjikanerende

– Menn skriver de viktige bøkene

Røssland vil gjerne fortsette å skrive for kvinner, selv om det ikke er det som gir mest prestisje, ifølge henne selv.

– Det er kanskje ikke de som har de høyeste stjernene. En ser kanskje på det sånn at det er menn som skriver de viktige bøkene, vinner de store litterære prisene. Når det er en bok som er skikkelig god, så er det gjerne en mann som har skrevet den, påpeker hun.

– Er dette ny, nynorsk chick lit?

– Ja, på en måte. Jeg syns chic lit er kjempegøy, men boken min er kanskje ikke helt det. Det er mer en bok for chick`elige kvinnfolk, ler Ingelin Røssland.

Hun prøver å ta damer på alvor, og vil unngå ironi.

– Jeg prøver å ikke være ironisk, fordi jeg syns at ironi kan være feigt. ”Jeg bare kødda, altså”, blir litt for enkelt å si.

– Jeg kunne lett skrevet en bok hvor jeg gjorde narr av bakgrunnen min, og av mine venninner som valgte dette livet. Det er ikke riktig. For det er store og viktige valg de har tatt i livet. Jeg kan ikke si at det er bare tull, sier Ingelin Røssland.

Se Ingelin Røssland i Bokprogrammet på NRK2 kl. 21.30.