Hopp til innhold

Hvorfor elsker vi disse diktene?

Noen dikt har blitt en del av vår folkesjel. Hva er det som gjør et dikt til en klassiker?

Jan Erik Vold

Jan Erik Vold har en musikalitet i sin fremføring som gjør at diktene fester seg og når fram, mener litteraturforsker Marit Grøtta.

Foto: Falch, Knut / SCANPIX

Det er den draumen me ber på / at noko vedunderleg skal skje

Disse linjene kjenner mange av oss igjen fra Olav H. Hauges kjente dikt «Det er den draumen». Hauge er en av Norges mest folkekjære lyrikere, og diktene hans brukes ofte i begravelse, konfirmasjon og bryllup.

Hva er det som gjør at noen dikt får en slik bred appell?

Sterk henvendelse eller sterkt alvor

Olav H. Hauge

Olav H. Hauge er uten tvil en av Norges mest folkekjære poeter.

Foto: NRK

For å prøve å svare på spørsmålet, har vi bedt litteraturforsker Marit Grøtta kommentere et lite utvalg av norske dikt som har blitt stående i ettertiden, deriblant Hauges «Det er den draumen», Stein Mehrens «Jeg holder ditt hode» og «Tale for loffen» av Jan Erik Vold.

– Først og fremst så tror jeg at diktet må handle om noe som oppleves som viktig, at det har en viss dybde og en slags sannhet som er gjenkjennelig for den som leser eller hører det, sier Grøtta.

– Du må ha en form som når fram, og ofte er rytme, rim og gjentagelser med på å skape et mønster i diktet som gjør at det er lettere å huske det. Det er dessuten noe med stemmen i diktet, at du har en henvendelse som er sterk og tillitsverdig, fortsetter hun.

Hvilket dikt har blitt stående i ditt liv og hvorfor? Si din mening på Bokbloggen!

– Et mønster som gjør diktet lett å huske

Grøtta trekker frem Hauges dikt som et godt eksempel på vellykket bruk av gjentagelser og en tematikk som appellerer til mange.

– Diktet setter ord på en drøm eller en lengsel som de fleste bærer på, men som er vanskelig å si noe konkret om eller sette ord på. Det at han skriver «den draumen me ber på» i den første verselinjen, gjør også diktet veldig inkluderende, forklarer litteraturforskeren.

– Gjentagelser som «at tidi skal opna seg / at hjarta skal opna seg /at dører skal opna seg» har en veldig klar funksjon, og er med på å gi diktet et mønster som gjør det lett å huske.

Litteraturforsker Marit Grøtta

Litteraturforsker Marit Grøtta forklarer hvorfor noen dikt har bredere appell enn andre.

Foto: Ana Leticia Sigvartsen / NRK

Hun mener at kunsten å skrive lyrikk ofte handler om å ha både dybde og enkelhet, og at disse to elementene har skilt lag hos mange av de mer moderne lyrikerne.

– Dikt med dybde er ofte litt intrikate, mens de som er enkle ofte mangler dybde. Det finnes selvfølgelig samtidspoeter som skriver både enkelt og med dybde, men de må løftes fram, forklarer Grøtta.

– Det bryter med våre forventninger

Et annet aspekt som kan være med på å gjøre at noen dikt blir folkeeie, er at de er bygd opp rundt et tydelig enkeltbilde eller et konkret motiv. Eksempler på dette er Halldis Moren Vesaas' «Ord over grind» eller Stein Mehrens «Jeg holder ditt hode», fra diktsamlingen Mot en verden av lys fra 1963.

Forfatteren og poeten Stein Mehren. Foto: Aschehoug forlag

Stein Mehren er en av mange poeter som bruker hender som motiv i sine dikt.

Foto: Aschehoug forlag

Diktet begynner med linjene «Jeg holder ditt hode / i mine hender, som du holder / mitt hjerte i din ømhet».

– Det begynner med et tydelig bilde, et hode som holdes i hendene, og det er veldig intimt. Med en gang man snakker om hode, hender, hjerte, bryst og fang så er du i intimsonen, og det skaper nærhet, sier Grøtta.

I likhet med Hauge, handler Mehrens dikt om noe vesentlig ved livet som er vanskelig å sette ord på. Men noen dikt blir husket selv om de ikke er preget av tungt alvor. Det er tilfellet eksempelvis med Jan Erik Volds velkjente «Tale for loffen».

– Dette er et veldig morsomt dikt som jeg tror har blitt stående hovedsakelig av to grunner. Den ene er at det er overraskende, det bryter med våre forventninger om hva et dikt skal handle om. Men det er også det at Jan Erik Vold faktisk har noe å si oss om loffen og får loffen til å bli viktig, mener Grøtta.

– Det er dessuten enkelt og konkret, det tilhører hverdagslivet. Om vi ikke spiser loff hver dag, er det likevel noe som hører til de nære ting, fortsetter hun.

– Dikt blir ikke godt nok formidlet

Johann Grips "Enkle dikt"

Johann Grip ble kjent for et stort publikum for diktet «Hentet» fra debutsamlingen «Enkle dikt», som kom i 2003.

Foto: Cappelen Damm

Et av de nyeste diktene som har grepet mange lesere, er Johann Grips «Hentet» fra 2003, som begynner med linjene «Barn / har en egen måte / å bruke språket på. / I barnehagen der / sønnen min går, / blir de for eksempel 'henta'».

– Dette diktet har allerede fått sitt eget liv, til dels fordi det har et veldig tydelig bilde, et barn som blir hentet i barnehagen. Det er en ganske enkel observasjon fra hverdagslivet som løftes fram og skaper gjenkjennelse, sier Grøtta.

Men hvorfor er så få av våre mest folkekjære dikt skrevet de siste ti-femten årene?

– De siste ti årene har det vært en tendens til å skrive dikt som er litt mer intrikate og kompliserte i språket, noe som gjør at de ikke når så lett fram til dem som ikke er vant med å lese lyrikk, forklarer hun.

For at noe skal huskes, må det ofte formidles og repeteres, men Grøtta synes ikke at lyrikk blir godt formidlet i våre dager.

– Det er som regel romaner som står i fokus både når det gjelder anmeldelser, medieomtale og arrangementer. Det kreves litt arbeid å finne de gode diktene, løfte dem ut fra de enkeltsamlingene og få dem fram til leserne. Så der har noen en jobb å gjøre, sier hun.

Hvilket dikt har blitt stående i ditt liv og hvorfor? Si din mening på Bokbloggen!

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober