Hopp til innhold

– Befriende å ikke skrive

– Jeg har hatt lyst til å skrive, og jeg har forsøkt, men ikke fått det til, sier Kjell Askildsen, som er en av Norges mest prisbelønte forfattere.

Video Gud ser ikke alt! (12:26 @ Bokprogrammet)

Kjell Askildsen er Norges mest kjente novellelist. Se han snakke med Bokprogrammets journalist Ninja Benneche om sitt oppgjør med Gud og om sin egen skaperevne.

Den 82 år gamle novellisten har mottatt den ene høythengende litterære prisen etter den andre, og har som eneste nordmann de siste årene figurert på listen over aktuelle kandidater til Nobelprisen i litteratur.

Han har sluttet nå fordi synet svikter ham, men Bokprogrammet har fått møte ham hjemme, og vier et helt programt til ham.

Ga opp etter kritikk

Gina Giertsen og Kjell Askildsen

Kona Gina Giertsen er Kjell Askildsens øyne nå som synet hans er svekket. - Jeg klarer ikke å skrive lenger, sier forfatteren.

Foto: Ninja Benneche / NRK

Det var et utsagn om at han måtte se til å fornye seg, som gjorde at Askildsen bestemte seg for å slutte å skrive.

Den nå avdøde litteraturkritikeren Øystein Rottem mente at Askildsen tilhørte det absolutte toppsjiktet blant etterkrigstidens novellister.

– Det var veldig fint å høre. Derfor ble jeg desto mer skuffet da han anmeldte den siste boken min, og sa at han syntes at nå måtte Askildsen begynne å utvikle seg videre. Da sluttet jeg å skrive.

Dette var boken «Hundene i Tessaloniki», som ble utgitt i 1996.

– Når en som jeg trodde hadde forstått hva jeg holdt på med, ikke forstod at det var der jeg var og at det var dette som gjorde meg til en god forfatter, sluttet jeg, sier Kjell Askildsen.

Askildsen mener at det i dag er mange som skriver noveller som egentlig er fortellinger.

– Det betyr at de er mer muntlige. Men en novelle skal være skriftlig. Novellen er for meg den mest krevende skriftformen som finnes, sier Askildsen.

– Det skal ikke være en setning som ikke har sin plass i en novelle. Jeg mener at det skal ikke være noe overflødig. Det har å gjøre med selve det å skape. Jeg har også en regel jeg følger: jeg skriver aldri om noe jeg har opplevd. Aldri.

Ble fristet

Likevel begynte Kjell Askildsen etter en tid på en ny novelle. I 2009, da novellen var delvis ferdigskrevet, ble den trykket i tidsskriftet Samtiden.

– Den er jo ikke gjort ferdig, så jeg skulle ikke falt for fristelsen å offentliggjøre den. Jeg klarte ikke å komme videre, og det er helt umlig å gjøre det ferdig nå. Jeg kan ikke skrive verken for hånd eller på maskin på grunn av synet.

I et intervju i forbindelse med 80-årsdagen sa han til Samtiden at han gjerne skulle skrive mer.

– Jeg er rolig ved tanken på at jeg kanskje ikke kommer til å skrive flere bøker. Men jeg skulle gjerne få en liten gnist. Det har jeg ikke gitt opp håpet om, sa han til Samtiden.

Den halvferdige novellen hans ble trykket i samme nummer.

– For sent nå

Kjell Askildsen

Kjell Askildsen debuterte som forfatter med novellesamlingen 'Heretter følger jeg deg helt hjem', i 1953. Her er han fotografert som 22-åring i 1951.

Foto: Privat

Nå er det gått over 15 år siden hans siste utgitte novelle, «Hundene i Tessaloniki», ble utgitt. Askildsen trekker litt på skuldrene og tenker seg om, før han svarer på hvordan årene siden har vært.

– Jeg har selvfølgelig vært litt fattigere. Jeg har hatt lyst til å skrive, men jeg har ikke fått det til. Jeg har nok forsøkt, og jeg har faktisk blitt lokket til å offentliggjøre begynnelsen på en novelle i Samtiden for ikke så lenge siden. Den syns jeg var allright. Men den er jo ikke gjort ferdig. Dermed skulle jeg ikke ha falt for fristelsen å offentliggjøre den. Men jeg klarte ikke å komme videre.

– Kan du skrive den ferdig nå?

– Nei, det er helt umulig. Selv om jeg skulle komme i skrivemodus. Jeg kan ikke skrive for hånd eller på noen annen måte. Synet er slik at jeg ikke klarer det.

Askildsens novelle i Samtiden (idunn.no)

Novellen er dermed aldri blitt helt fullført.

– Befriende

Nå synes derimot Askildsen at det er befriende å innfinne seg med at han ikke lenger skriver.

– Jeg har mistet hele forbindelsen fra det tenkte til det skrevne. Jeg har ingen sjanse til å skrive noe mer. Det var i begynnelsen litt tungt, men nå er det befriende. For nå vet jeg at jeg har ikke noen sjanse.

Litteraturen hans blir stadig oversatt til nye språk. Nå blir en av Askildsens tidligere utgivelser, novellesamlingen «En plutselig frigjørende tanke», oversatt til språket amarich, og utgitt i Etiopia på forlaget Qirtas.

Boken består av 13 noveller fra debutboken «heretter følger jeg deg helt hjem» (1953). «Kulisser» (1966), «Ingenting for ingenting» (1982) og «Thomas F`s siste nedtegnelser til almennheten» (1983). Tittelnovellen «En plutselig frigjørende tanke» ble første gang publisert i denne samlingen.

– Vi er egentlig alle veldig like, og det er heller ingen problem for oss å lese for eksempel en afghansk forfatter. Men det er ikke mange du treffer. Det har med mottakkersystemet i oss mennesker å gjøre, sier Kjell Askildsen.

Se mer i Bokprogrammets spesialsending om Kjell Askildsen tirsdag 24/4 kl. 21.30 på NRK2 .

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober