– Befriende å ikke skrive

Den 82 år gamle novellisten har mottatt den ene høythengende litterære prisen etter den andre, og har som eneste nordmann de siste årene figurert på listen over aktuelle kandidater til Nobelprisen i litteratur.

• Askildsen - 80 år og Nobel-kandidat

Han har sluttet nå fordi synet svikter ham, men Bokprogrammet har fått møte ham hjemme, og vier et helt programt til ham.

Ga opp etter kritikk

Det var et utsagn om at han måtte se til å fornye seg, som gjorde at Askildsen bestemte seg for å slutte å skrive.

Den nå avdøde litteraturkritikeren Øystein Rottem mente at Askildsen tilhørte det absolutte toppsjiktet blant etterkrigstidens novellister.

– Det var veldig fint å høre. Derfor ble jeg desto mer skuffet da han anmeldte den siste boken min, og sa at han syntes at nå måtte Askildsen begynne å utvikle seg videre. Da sluttet jeg å skrive.

Dette var boken «Hundene i Tessaloniki», som ble utgitt i 1996.

– Når en som jeg trodde hadde forstått hva jeg holdt på med, ikke forstod at det var der jeg var og at det var dette som gjorde meg til en god forfatter, sluttet jeg, sier Kjell Askildsen.

• Video: Kjell Askildsen får Kritikerprisen for andre gang

Askildsen mener at det i dag er mange som skriver noveller som egentlig er fortellinger.

– Det betyr at de er mer muntlige. Men en novelle skal være skriftlig. Novellen er for meg den mest krevende skriftformen som finnes, sier Askildsen.

– Det skal ikke være en setning som ikke har sin plass i en novelle. Jeg mener at det skal ikke være noe overflødig. Det har å gjøre med selve det å skape. Jeg har også en regel jeg følger: jeg skriver aldri om noe jeg har opplevd. Aldri.

• Knapphetens forfatter

Ble fristet

Likevel begynte Kjell Askildsen etter en tid på en ny novelle. I 2009, da novellen var delvis ferdigskrevet, ble den trykket i tidsskriftet Samtiden.

– Den er jo ikke gjort ferdig, så jeg skulle ikke falt for fristelsen å offentliggjøre den. Jeg klarte ikke å komme videre, og det er helt umlig å gjøre det ferdig nå. Jeg kan ikke skrive verken for hånd eller på maskin på grunn av synet.

• Askildsens novelle i Samtiden (idunn.no)

I et intervju i forbindelse med 80-årsdagen sa han til Samtiden at han gjerne skulle skrive mer.

– Jeg er rolig ved tanken på at jeg kanskje ikke kommer til å skrive flere bøker. Men jeg skulle gjerne få en liten gnist. Det har jeg ikke gitt opp håpet om, sa han til Samtiden.

Den halvferdige novellen hans ble trykket i samme nummer.

– For sent nå

Nå er det gått over 15 år siden hans siste utgitte novelle, «Hundene i Tessaloniki», ble utgitt. Askildsen trekker litt på skuldrene og tenker seg om, før han svarer på hvordan årene siden har vært.

– Jeg har selvfølgelig vært litt fattigere. Jeg har hatt lyst til å skrive, men jeg har ikke fått det til. Jeg har nok forsøkt, og jeg har faktisk blitt lokket til å offentliggjøre begynnelsen på en novelle i Samtiden for ikke så lenge siden. Den syns jeg var allright. Men den er jo ikke gjort ferdig. Dermed skulle jeg ikke ha falt for fristelsen å offentliggjøre den. Men jeg klarte ikke å komme videre.

– Kan du skrive den ferdig nå?

– Nei, det er helt umulig. Selv om jeg skulle komme i skrivemodus. Jeg kan ikke skrive for hånd eller på noen annen måte. Synet er slik at jeg ikke klarer det.

Askildsens novelle i Samtiden (idunn.no)

Novellen er dermed aldri blitt helt fullført.

– Befriende

Nå synes derimot Askildsen at det er befriende å innfinne seg med at han ikke lenger skriver.

– Jeg har mistet hele forbindelsen fra det tenkte til det skrevne. Jeg har ingen sjanse til å skrive noe mer. Det var i begynnelsen litt tungt, men nå er det befriende. For nå vet jeg at jeg har ikke noen sjanse.

Litteraturen hans blir stadig oversatt til nye språk. Nå blir en av Askildsens tidligere utgivelser, novellesamlingen «En plutselig frigjørende tanke», oversatt til språket amarich, og utgitt i Etiopia på forlaget Qirtas.

• Les: Askildsen - 80 år og Nobel-kandidat
• Hør: En plutselig frigjørende tanke (Bok i P2, 30.09.2009)

Boken består av 13 noveller fra debutboken «heretter følger jeg deg helt hjem» (1953). «Kulisser» (1966), «Ingenting for ingenting» (1982) og «Thomas F`s siste nedtegnelser til almennheten» (1983). Tittelnovellen «En plutselig frigjørende tanke» ble første gang publisert i denne samlingen.

– Vi er egentlig alle veldig like, og det er heller ingen problem for oss å lese for eksempel en afghansk forfatter. Men det er ikke mange du treffer. Det har med mottakkersystemet i oss mennesker å gjøre, sier Kjell Askildsen.

Se mer i Bokprogrammets spesialsending om Kjell Askildsen tirsdag 24/4 kl. 21.30 på NRK2 .