Hopp til innhold

Omstridt lesebrett er utsolgt

Det norske lesebrettet Kibano, som ble kalt en «iPod med en kassettspiller teipet til baksiden», er utsolgt fra lager.

Kibano-lesebrett fra Norli Libris

Det norskutviklede lesebrettet Kibano er spesiallaget for bokhandelkjeden Norli Libris.

Foto: Norli Libris / Fotomontasje: NRK

I en melding på Libris.no informerer bokhandelkjeden om at lageret er tømt for lesebrettet.

– Salget av Kibano Digireader har gått bedre enn vi forventet, sier adm.dir. Nils Sund i Norli Libris til NRK.no.

Selv om lesebrettet er utsolgt fra lager, er det fortsatt tilgjengelig i bokhandlene.

Hvor mange eksemplarer som er solgt av lesebrettet, vil han imidlertid ikke oppgi.

– Salgstall er noe vi foreløpig ønsker å holde for oss selv, sier Sund.

Det norskutviklede lesebrettet er spesiallaget for bokhandelkjeden, og vil kun være tilgjengelig i Norli- og Libris-butikker.

– Det er klart at når vi utvikler et slikt lesebrett, så er det ikke for å ta inn ett eller to eksemplarer, sier han, uten å ville spesifisere hvor mange det dreier seg om.

– Ikke PR-stunt

Lederen av bokhandelkjeden avviser at dette dreier seg om et PR-stunt.

– Meldingen på våre nettsider er kun ment som informasjon til våre kunder om at lesebrettet ikke kan bestilles fra nettsidene. Det er ment som en ren faktaopplysning fra vår side, fremholder Sund.

Han mener media og andre frittstående kritikere har misforstått magnetkort-funksjonen, som kun er ment som en tilleggsfunksjon til direktenedlasting fra nettbokhandelen.

Fikk hard medfart

Eirik Newth

Eirik Newth, forfatter og teknologientusiast.

Foto: Gyldendal

Norli Libris måtte tåle mye kritikk i sosiale medier, da Kibano Digireader ble lansert i slutten av november i fjor.

Mange hadde vanskelig for å forstå hvorfor en dings for nedlasting av ebøker skulle ha en leser for fysiske magnetkort.

Blogger og teknologientusiast Eirik Newth gikk hardt ut og kalte lesebrettet en «iPod med en kassettspiller teipet til baksiden».

Øyvind Solstad, rådgiver i Carat og ekspert på sosiale medier, fulgte opp kritikken, og spådde en kort levetid for magnetkortene .

– Dette viser at forlagene fortsatt tjener alt for mye penger på at folk går i bokhandelen og kjøper fysiske bøker, sa han til NRK.no.

Skal kunne brukes av alle

Caroline Heitmann

Caroline Heitmann i Norli Libris.

Foto: Christine Heitmann

Caroline Heitmann, leder for netthandel hos Norli Libris, mener også at magnetkortfunksjonen ble misforstått av kritikerne.

Kibano skulle først og fremst være et lesebrett for nedlasting av ebøker fra bokhandelkjedens nettbutikk.

Magnetkortene, med merkevarenavnet Digikort, skulle være en tilleggsfunksjon.

– Lesebrettet skal kunne brukes av alle, også de som ikke ønsker å laste ned ebøker, sier Heitmann til NRK.no.

Disse vil ha glede av de fysiske magnetkortene, mener hun.

– Mange eldre ønsker for eksempel lesebrett fordi de har behov for å forstørre skriften. Uansett alder er det fortsatt en stor gruppe som er ukomfortabel med å laste ned fra internett, og foretrekker å kjøpe e-bøker slik de er vant til å kjøpe bøker. I tillegg setter mange pris på den hjelpen de kan få i bokhandelen.

Tre av ti bøker bøker som selges i bokhandlene gis bort som gave. Dette er derfor et viktig marked som bokhandlerne ønsker å ivareta.

– Med Digikort ønsker vi å gjøre e-bøker til et gaveprodukt, forteller Heitmann.

Lyd og tekst i samme kort

Et nytt opplag av lesebrettet er bestilt fra produsenten, men heller ikke dette antallet ønsker Norli Libris å oppgi.

I dag er 1707 norskspråklige ebøker tilgjengelige for nedlasting i Libris' og Norlis nettbutikker. Foreløpig er kun 37 titler tilgjengelige på Digikort.

Heitmann forteller at det jobbes med å utvikle funksjonaliteten til lesebrettet.

Før sommeren forsøker de å ha på plass digikort med tekst og lyd på samme kort.

– Da kan du lese mens du sitter på bussen, og lytte på lydboken der du slapp når du går av, sier Heitmann.

Kulturstrøm

  • 3,7 millioner til fem filmproduksjoner

    Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISF) har bevilget 3,7 millioner norske kroner i årets første bevilgningsrunde. To kortfilmer, en tv-serie og to langfilmer får bevilgning.

    Det skriver ISFI i en pressemelding.

  • YouTube krever merking av KI-innhold

    De som publiserer på YouTube fremover, må huke av om innholdet er manipulert eller endret for å tydeliggjøre hva som er skapt ved hjelp av kunstig intelligens.

    – Seerne får stadig mer behov for åpenhet om hvorvidt det de ser på, er manipulert eller syntetisk, skriver selskapet på sin blogg.

    Den nye merkingen vil gjelde videoer hvor det kan være tvil om det man ser virkelig er ekte, for eksempel såkalt deepfake, hvor en kjent person sier noe vedkommende aldri har sagt.

    Det vil ikke gjelde videoer som åpenbart er manipulert, som for eksempel animasjonsvideoer, skjønnhetsfilter og spesialeffekter.

    (NTB)

  • Kvinnegruppa Ottar har anmeldt pornografisk russebuss

    Kvinnegruppa Ottar har anmeldt en russebuss fra Bryne som skal ha en pornografisk illustrasjon på siden av bussen.

    De har videresendt anmeldelsen, som de leverte til Sørvest politidistrikt, til Stavanger Aftenblad.

    Gruppa mener at illustrasjonen på utsiden av bussen bryter med straffeloven paragraf 317 om pornografi og paragraf 318 om utstillingsforbud av bilder av eksplisitt seksualisert karakter.

    – Kvinnegruppa Ottar reagerer kraftig på at noen skal kunne kjøre rundt i offentligheten med sitt kvinnefiendtlige budskap, skriver de i anmeldelsen.

    20 russegutter på Bryne vidaregåande skule har brukt omkring 3 millioner kroner på bussen. Guttene har tidligere sagt til Stavanger Aftenblad at foreldrene deres ikke er så begeistret for eksteriøret på bussen.(NTB)