Hopp til innhold

– Det hadde vært umulig å skrive «Min Kamp» i Norge

Knausgård kunne ikke skrive i Norge, fordi det ble for tett opp til menneskene i historien hans.

Karl Ove Knausgård

Karl Ove Knausgård måtte holde seg unna Norge.

Foto: Meek, Tore / SCANPIX

– Det var så mye med boka mi overalt. Den type input når man skal forsøke å skrive på den samme boka, var helt umulig, for man blir helt forstyrret og gal av den typen oppmerksomhet. Jeg ble helt "fucka opp" rett og slett. Derfor var det bra å være her og faktisk la være å følge med på det som skjedde.

Leste ikke aviser

Karl Ove Knausgård

Det ble mye oppstyr helt fra første bok kom ut.

Foto: Meek, Tore / SCANPIX

Da «Min Kamp1» ble utgitt, kunne ikke Karl Ove Knausgård skrive resten i Norge, på grunn av alt oppstyret som det ble rundt ham.

– Det hadde ikke gått. Jeg måtte holde meg unna Norge på alle mulige måter. Jeg leste ikke en norsk avis på et år, og lukket helt øret, for å kunne skrive uforstyrret, sier Knausgård.

Det ble mye oppstyr helt fra første bok i kom ut. Romanpersoner som følte seg hengt ut, stod fram i media og anklaget forfatteren for å gå for langt.

For det første bindet mottok Knausgård Brageprisen, P2-lytternes romanpris og Sørlandets litteraturpris. Han ble også nominert til Nordisk Råds litteraturpris.

Tilflukt i Sverige

Knausgårds skrivestue

Knausgård skrev siste bind av 'Min Kamp' i denne loftstuen.

Foto: NRK

Når det ble så mye inntrykk fra overalt var det bra å kunne være i nabolandet, og heller la være å følge med på det som skjedde i Norge, syntes forfatteren.

– Det var fint å sitte i Sverige og skrive om Norge, alt ble dessuten mye klarere angående Norge, da jeg var borte fra det.

Det må en avstand til for å kunne se klart, mener Knausgård.

– Jeg bodde i Bergen, og prøvde å skrive om Bergen, men det gikk rett og slett ikke. Det føltes nesten incestuøst å sitte i Bergen og skrive om Bergen. Det var nesten helt umulig.

Av samme grunn fant han det også umulig å skrive om hjemstedet Tromøya, mens han var der.

Søkte ensomheten

Han trodde også at det var best å være helt alene, og helst helt isolert, når han skulle skrive.

– Jeg dro ut på fyret, på øyer og alt mulig, for å få nok ro til å skrive. Jeg hadde en forestilling om at det var veldig bra å være alene når man skriver, men slik er det jo ikke. Tvert i mot, jeg har aldri skrevet så lite som de månedene jeg var ute på det fyret.

– Men nå kan jeg skrive hvor som helst, hva som helst, under alle omstendigheter – med barn, uten barn, hjemme eller på hotell - overalt, sa forfatteren like før sjette og siste bind var klar.

Ved juletider i fjor kastet Knausgård 400 sider, og bare i løpet av de siste åtte månedene har forfatteren skrevet 1100 sider. Siste bind i serien – «Min kamp 6» – setter nå punktum for en 3622 sider lang reise gjennom Knausgårds barndom og oppvekst, helt fram til i dag.

– Jeg har brukt mitt liv som råmateriale, som et forsøksprosjekt. Det er ikke sånn at jeg mener mitt liv er så spesielt verdifullt, men det er det jeg har. Det viktige var at alt skulle være på alvor.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober