Hopp til innhold

Hadde egentlig gitt opp skrivingen

Diktdebutant Sandra Lillebø ga opp skrivingen. Først da klarte hun å skrive noe som helst.

Forfatter Sandra Lillebø

Forfatter Sandra Lillebø debuterer med dikt om mødre, døtre, eksistensiell ensomhet og overvåkningsparanoia.

Foto: Forlaget Oktober

"Navnet på den ensomme er frigitt" av Sandra Lillebø

«Navnet på den ensomme er frigitt» av Sandra Lillebø.

Foto: Oktober

– Jeg har hatt lyst til å skrive siden jeg var ganske ung, og hadde egentlig en fiks idé om at jeg burde klare å gi ut noe før jeg var 20, 25, 30, og så videre. Så fylte jeg 30, og ga opp. Først da klarte jeg å skrive noe som helst, forteller Sandra Lillebø til NRK.no.

I høst debuterer hun med diktsamlingen Navnet på den ensomme er frigitt som, ifølge forfatteren, handler om «mødre, døtre, eksistensiell ensomhet og overvåkningsparanoia»:

i går ringte mamma for å fortelle at britisk etterretningstjeneste
hadde kontaktet henne via telepati mens hun ferierte på gran
canaria. de meddelte at hun, altså også jeg, var av adelig herkomst,
og dette må du bare vite, sa hun, dette må du bare vite.

På jakt etter noe

Nylig leste forfatteren Alberte-trilogien av Cora Sandel, et verk hun stadig inspireres av.

– Jeg har bodd mange år i Paris og identifiserte meg selvsagt veldig med Alberte der hun går nærmest hvileløs rundt i Paris på jakt etter noe hun ikke helt vet hva er, og underveis samler opp hauger av lapper med små notater hun ikke engang tør tenke på kan vokse til noe mer.

LES OGSÅ: Forfatterdebutanter høsten 2011

– Noe falt på plass

Debutanten jobber til vanlig som kulturjournalist i Klassekampen. Hun har få forventninger til det å debutere litterært.

– Men jeg håper erfaringen vil gi meg lyst til å skrive mer og gi ut flere bøker.

Lettelse, er ordet som best beskriver følelsen av å få manuset antatt, forteller hun.

– Jeg ble lettet. Noe falt på plass. Og dét gjorde meg selvsagt veldig glad.

LES OGSÅ: - Magnus Carlsen lever i sin egen verden

Hun har ingen litterære forbilder i snever forstand, og er i tillegg elendig til å huske navn og titler.

Men graver hun riktig dypt i hukommelsen dukker disse navnene opp: Sofi Oksanen, Stig Sæterbakken, Michel Houellebecq, Inger Christensen, Märta Tikkanen, Per Petterson, Hanne Ørstavik, Gustave Flaubert, Cecilia Hansson, Inger Bråtveit.

Bokhonoraret forsvinner til EU-kontroll for den gamle Mazdaen hennes, og ny oppvaskmaskin.

Diktsamlingen Navnet på den ensomme er frigitt er ute i butikkene, hva skal hun nå finne på?

– Skjøtte jobben min som Klassekampen-journalist best mulig, og forhåpentlig rydde plass til andre skriveprosjekter etter hvert, forteller Sandra Lillebø.

LES OGSÅ: - For mange uferdige bøker

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober