– For mange uferdige bøker

Det litterære Råd i Forfatterforeningen (DnF) består av ni medlemmer som alle er forfattere. Rådet bestemmer blant annet hvem som skal få forfatterstipender og medlemskap i DnF.

Samtlige medlemmer av rådet leser så godt som alt som utgis av norske bøker hvert år, og er derfor blant de fremste autoriteter på hva som rører seg i norsk samtidslitteratur.

Kort fortalt er rådet «det sakkyndige utvalg i alle spørsmål av litterær karakter», som det heter det i DnFs vedtekter.

I et intervju publisert på Forfatterforeningens nettsider sier rådsleder Stein Versto at forlagsredaksjonene generelt slipper gjennom for mange uferdige manus.

– Det er et erkjent faktum for oss som sitter i rådet at forlagsredaksjonene ofte er for slepphendte i arbeidet med manus. Vi mener å ha lest en god del bøker som kunne ha vært langt bedre – både i språk og oppbygging – om det hadde vært gått en eller to runder til med manus.

Han mener forlagene må bli bevisst sitt ansvar om å holde oppe nivået på norsk skjønnlitteratur.

– Hver gang de sender et manus til produksjon, tilfører de et bidrag til norsk bokheim, på godt og vondt. De er ansvarlige, ikke bare med hensyn til egen økonomi og forfatteren, men har et allment ansvar for norsk skjønnlitteratur. Så sitter vi der, og mener å se at de ikke tar dette ansvaret på alvor, sier Versto.

LES OGSÅ: Debutanter høsten 2011

Flere uferdige nå enn før

Litteraturanmelder Marta Norheim i NRK er langt på vei enig med rådsleder Stein Versto.

– For en kritiker kan svaret på spørsmålet om det utgis for mange bøker i Norge, fort bli vel subjektivt. Ja, det kommer for mange bøker fordi jeg ikke har mer plass på pulten min, og ja, de er for lange fordi jeg snart har deadline, forteller hun til NRK.no.

Norheim mener likevel hun ser en tendens til at det utkommer for mange uferdige bøker, og at dette fenomenet har tiltatt over tid.

– Når jeg ser lenger enn min egen arbeidspult, mener jeg at det ikke er tallet på utgivelser som er poenget; det er alltid plass til en god bok til. Problemet er de halvgode bøkene, eller enda verre: De bøkene som virker halvferdige. Slike finnes. De halvgode har vært der så lenge jeg kan huske, de halvferdige er et nyere fenomen. Også når det gjelder oversatte bøker kan en få følelsen av at prosessen har gått for fort, mener hun.

Dette må norskredaksjonene ta seriøst, mener kritikeren, men understreker at det er viktig å ha proporsjonene på plass.

– Norsk samtidslitteratur holder et høyt nivå for tiden, de senere årene har det godt fra bra til bedre. Men altså ikke hele vegen, forteller Norheim.

LES OGSÅ: Knausgård om 22. juli

Hvor blir det av énboksforfatterne?

Om lag halvparten av alle skjønnlitterære debutanter utgir aldri en bok nummer to, ifølge en opptelling NRK Kulturnytt har gjort .

– Jeg vil heller snu på det. Hvor blir det av alle talentene som aldri utgir bok nummer to? spør informasjonssjef Bjarne Buset i Gyldendal.

Buset forteller at forlaget er ute etter å skape forfatterskap, og at man derfor kan tillate enkelte hvileskjærsbøker innimellom.

– Listen for å utgi bok i Norge er generelt høy. Vi utgir ikke en bok vi synes er dårlig. Men også Bob Dylan lager svake låter innimellom, sier Buset til NRK.no.

LES OGSÅ: Har du Norges fineste bokhylle?

Ønsker mange rekrutter

Redaksjonssjef for norsk skjønnlitteratur i Cappelen Damm, Anne Fløtaker, er enig i at det kommer ut mange bøker i Norge, men uenig i at det kommer ut for mange.

– Norge er et lite språkområde, og vi trenger en stor gruppe forfattere å rekruttere fra, for å jobbe frem noen få som er fantastiske, sier hun til NRK.no.

Derfor må man godta at ikke alle de skjønnlitterære bøkene som kommer ut, holder like høyt nivå, og at ikke alle utgivelsene føles 100 prosent nødvendige, mener hun.

– Forlagene tenker langsiktig, så når vi påtar oss å utgi et forfatterskap ønsker vi jo at forfatterne skal bli så gode som mulig. De store norske forlagsredaksjonene gjør jevnt over en grundig jobb, og jeg synes ikke vi slipper gjennom ting som er uferdige i vår redaksjon, sier Fløtaker.

Hun påpeker det faktum at svært mange debutanter ender opp som énboksforfattere.

– Det er vanskelig å skrive bøker. Når vi utgir en debutant, så er det fordi vi ser et potensiale der, og så håper vi at det talentet blir forløst i det videre forfatterskapet. Men vi jobber nok ofte langt mer med bok nummer to fra en forfatter, enn bok nummer 10, for eksempel, sier hun.

LES OGSÅ: NRKs Bokblogg: Den nye bokhandeladelen