Hopp til innhold

– De blir mer spennende jo mer vi vet om dem

En rekke nye bøker skildrer Roald Amundsens og Fridtjof Nansens eventyrlige liv og bragder, så vel som deres feil og mangler. Er det mye vi fortsatt ikke vet om to av våre største polarhelter?

Nansen-Amundsen-året 2011

I høst kan du lese alt fra helt nye biografier til barnebøker om polarheltene Nansen og Amundsen.

Foto: Norsk Polarinstitutt

Historiker og forfatter Carl Emil Vogt er en av dem som markerer Nansen-Amundsen-året ved å gi ut en ny bok.

– Det er det ekstreme ved deres ekspedisjoner som gjør at Nansen og Amundsen fortsatt fascinerer oss den dag i dag. De tøyde grensene for hva som var mulig, og det synes vi er spennende, sier Vogt.

– Nansen for eksempel kunne ha omkommet mange ganger. Under ekspedisjonen til Nordpolen var det rett og slett rent flaks at han overlevde.

Nansen-ekspedisjonen over Grønland

Fridtjof Nansen med resten av medlemmene i Nansen-ekspedisjonen, som gikk over Grønland i 1888.

Foto: Scanpix

– Fortjener heltestatusen

Carl Emil Vogt

Carl Emil Vogt.

Foto: Aschehoug / Studio Vest

10. oktober er det nøyaktig 150 år siden Nansen ble født, og om noen få uker kommer Vogts nye Nansen-biografi, Fridtjof Nansen: Mannen og verden.

I boken skildres polfarerens største bragder, men også noen av hans mindre tiltalende sider («Han var rastløs og egoistisk, en elendig far og ektemann, ekstremt selvopptatt og en typisk besserwisser», som det står i forlagets omtale).

Forfatteren synes imidlertid at Nansen fortsatt fortjener å bli kalt «polarhelt».

– Amundsen for meg var ikke mer enn en polfarer, men Nansen var mye mer. Han var en utrolig dyktig vitenskapsmann og havforsker, og en ledende skikkelse i utviklingen av moderne humanitært arbeid, forklarer forfatteren.

– I tillegg spilte han en viktig politisk rolle som nasjonalhelt og samlingsfigur under unionsoppløsningen i 1905, legger han til.

Polfarer og forlegger Erling Kagge synes også at både Amundsen og Nansen «til de grader» fortjener å bli kalt helter.

– De inspirerte meg med sin holdning til å dra på ekspedisjon, gleden over friluftsliv og viktigheten av å være godt forberedt. Nansen og Amundsen lærte meg også at ikke alt er mulig, bare nesten, og at det er lett å undervurdere seg selv, sier Kagge.

– Hadde ikke blitt helter uten ekspedisjonene

Fridtjof Nansen anno 1888.

En ung Fridtjof Nansen i 1888.

Foto: Fotograf: L. Szacinski / eier: Nasjonalbiblioteket, bldsa_1a016

Selv om en rekke nordmenn har oppnådd internasjonal berømmelse gjennom tidene, er mange av våre «helter» de som har utfordret naturkreftene og kroppens grenser.

– Det er meget vanskelig å forstå Nansens rolle uten å knytte den til polarferdene hans. Det samme gjelder selvfølgelig Amundsen, mener Kagge.

Vogt tror heller ikke at Nansen ville ha blitt stående som en heltefigur i dag hvis det ikke hadde vært for hans polarbragder.

– Polarekspedisjonene var veldig viktige fordi de førte til at han ble verdensberømt. Denne berømmelsen ble en plattform som han blant annet kunne bruke politisk og humanitært, forklarer forfatteren.

– Misforstått i Norge

Erling Kagge

Erling Kagge.

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

I sin Amundsen-biografi har Tor Bomann-Larsen skrevet at Roald Amundsens «store mål var ikke å oppdage verden, det var at verden skulle oppdage ham».

Erling Kagge mener Amundsen delvis er misforstått i Norge:

– Skuffelsen virker stor over at han ikke var en nøktern og følsom sosialdemokrat, først og fremst opptatt av mykere verdier, men da ville han ikke ha blitt førstemann på Sydpolen! sier forleggeren.

Han synes at hverken Amundsen eller Nansen blir mindre interessante ettersom nye bøker og avsløringer kommer på bordet.

– For meg blir de mer og mer spennende jo mer vi vet om dem. Mysteriene starter der avsløringene slutter, sier Kagge.

Ny generasjon eventyrere

Roald Amundsen forsvant i 1928 da han lette etter en forulykket italiensk ekspedisjon, og Nansen døde i 1930. Siden har mange nordmenn utført andre imponerende bragder i isødet, deriblant Liv Arnesen, Cecilie Skog , Børge Ousland , Erling Kagge og Rune Gjeldnes .

Likevel mener Vogt at vi sannsynligvis aldri kommer til å få polarhelter som Nansen og Amundsen:

– For det første så er begge polene nådd, og det er ikke mange steder i verden igjen å oppdage. De levde dessuten i en periode med sterke nasjonale strømninger, og kunne dermed få en heltestatus som jeg tror det er umulig å oppnå i dag, sier Vogt.

Roald Amundsen på vei mot Sydpolen

Roald Amundsen på vei mot Sydpolen.

Foto: Scanpix

Nye bøker for deg som vil lese mer om polarheltene

I september kommer første bind i Dag Harald Jølles biografi Nansen: Oppdageren. Ifølge forlaget Gyldendal, er dette «den første biografien som for alvor viser at Nansen var mer enn en polfarer og eventyrer». Andre bind kommer høsten 2012.

F. Nansen: Mannen og verden
Foto: Cappelen Damm

Carl Emil Vogts Fridtjof Nansen: Mannen og verden skal etter planen utgis 20. september. I den får vi et bilde av polfareren «ikke som en superhelt, men som et troverdig menneske».

I slutten av oktober gir Kagge forlag ut en ny Amundsen-biografi skrevet av Alexander Wisting. Wisting er oldebarnet til Oscar Wisting, som var på både Syd- og Nordpolen sammen med Amundsen. Bokens tittel er foreløpig ukjent, men ifølge forlaget tar Wisting «et oppgjør med den etablerte oppfatningen» av Amundsen.

I oktober oppsummerer Per Egil Hegge Nansens liv og bragder med en ny bok, ganske enkelt titulert Fridtjof Nansen. Boken gis ut som en del av Cappelen Damms faktaløveserie, og skal være ment for barn fra syv år og oppover.

15. september gir forlaget Sem & Stenersen ut en ny bok om menneskene og livet om bord i Fram, den berømte polarskuta bygd av Colin Archer i samarbeid med Fridtjof Nansen.

Det finnes også en rekke andre bøker om Amundsen og Nansen som allerede har kommet i salg:

Fridtjof Nansen: Eventyrlyst
Foto: Kagge

Fridtjof Nansen: Eventyrlyst er en samling av Nansens egne artikler, taler, brev og tegninger. Ifølge forlaget, gir tekstene «et unikt innblikk i Nansens tenkning, og hans virkefelt i rollene som nasjonsbygger og polarhelt». Boken er satt sammen og redigert av forlegger og polfarer Erling Kagge.

Fortellingen om Fridtjof Nansen: tidenes nordmann er en barne- og ungdomsbok skrevet av Rune Gjeldnes. Gjeldnes er selv eventyrer og polfarer. I 2006 gjennomførte han verdens lengste skitur på 4804 kilometer. Han er også den første som har krysset både Nordpolen og Sydpolen uten etterforsyninger.

Alexander Wisting har også skrevet en Amundsen-biografi for barn, Fortellingen om Roald Amundsen.

Bildeboken Fridtjof Nansen: kunstner og vitenskapsmann gir, som tittelen tilsier, en presentasjon av Nansen som kunstner og vitenskapsmann, og viser mange av hans bilder. Boken ble utgitt i forbindelse med en utstilling i Lillehammer Kunstmuseum i sommer, og er allerede kommet i salg.

Jon Ewo / Bjørn Ousland: "Spillet om Sydpolen"

I Spillet om Sydpolen skildrer Jon Ewo kappløpet mellom Amundsen og Scott om hvem som ville nå Sydpolen først. Boken er illustrert av Bjørn Ousland. «Å gå til Sydpolen er ingen søndagstur, og her skildres blodslitet en slik pioneer-ekspedisjon var», står det i forlagets omtale. NRKs anmelder Anne Cathrine Straume kalte den «en usedvanlig vellykket faktabok for ungdom» .

I mars ga Cappelen Damm ut en jubileumsutgave av Tor Bomann-Larsens omfattende Roald Amundsen: en biografi, som fikk strålende kritikk da den kom ut i 1995. I VG sto det at Bomann-Larsen hadde skrevet «en fremragende bok, i en språkdrakt som kler både stoffet, tiden og hovedpersonen», og Morgenbladets anmelder mente at den ville «bli stående som den definitive biografi om Roald Amundsen».

Video Fridtjof Nansens humanitære innsats

Se videoreportasje om Fridtjof Nansens humanitære innsats. Foto: Fridtjof Nansen (still), NRK/Arkiv (video)

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik.
    Foto: Vidar Ruud / NTB