Hopp til innhold

– Dette diktet gjør det enklere å være menneske

Diktet «Det er den draumen» av Olav H. Hauge blir brukt både i begravelse, konfirmasjon og bryllup. Hva er det som gjør dette 45 år gamle diktet til en hit?

Olav H. Hauge

«Det er den draumen» er Olav H. Hauges mest folkekjære dikt. Finn ut hvorfor så mange har blitt glad i det.

Foto: Torolf Engen / Scanpix/AFP

  • Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
  • Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

– Hauge var ingen one-hit wonder, men dette er kanskje hans aller mest kjente dikt. Jeg vil si at dette diktet er Olav H. Hauge i et nøtteskall, sier NRKs litteraturkritiker Knut Hoem.

Mona Vetrhus

NRK-journalist Mona Vetrhus.

Foto: Steinar Nodeland

I denne ukens klassiker i Kulturhuset, har NRK-journalist Mona Vetrhus snakket både med han og med Hauges enke, Bodil Cappelen, for å prøve å finne ut hvorfor «Det er den draumen» har blitt så populært.

– Vi trenger Hauge og dette diktet

Det folkekjære diktet «Det er den draumen» ble gitt ut i 1966 i diktsamlingen Dropar i austavind.

I Hauge-biografien Mitt liv var draum, skriver Knut Olav Åmås: «Ein kan vanskelig førestella seg i dag (...) korleis det var å opna og lesa denne boka aller første gongen seinhaustes 1966. Fleire fortel om eufori då dei lukka boka att etter å ha lese sistediktet, 'Det er den draumen'.»

I dag er dette Hauges mest kjente og siterte enkeltdikt.

Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje -
at tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg
at dører skal opna seg
at berget skal opna seg
at kjeldor skal springa -
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um

Olav H. Hauge / «Det er den draumen»

– Denne drømmen som Hauge skriver om er legitim, det er i orden at vi har den, sier Knut Hoem.

– Hvis man får forståelse for at man ønsker seg noe annet, er det enklere å være menneske. Vi trenger Olav H. Hauge og dette diktet, nettopp for å få en slags dikterisk aksept for noe som kan føles skummelt.

– Lever sitt eget liv

Bodil Cappelen

Billedkunstneren Bodil Cappelen.

Foto: Samlaget

Hauges enke, billedkunstneren Bodil Cappelen, mener selv at «Det er den draumen» er et dikt som lever sitt eget liv.

– Han var ikke noe særlig til å gi folk forklaringer på hva han hadde ment med et dikt, det måtte de finne ut selv. Enhver tolkning kan være den rette, forteller Cappelen.

Hun har selv grublet over hva det er som gjør at så mange har blitt glad i dette diktet.

– Jeg tenker at dette er et mytisk dikt som handler om ting som alle bærer i seg, en slags drøm. Og hvis de ikke har det klart for seg, så er det en lengsel.

Drømte om Bodil i tre netter på rad

Dagbok i Utval
Foto: Samlaget

Dikteren Olav Håkonson Hauge ble født i Ulvik i 1908. Han slet med psykiske problemer i perioder, og når det kom til jenter var han veldig sjenert. Det ble til at han var ungkar helt til han var 66 år gammel. Men med Bodil Cappelen fant han kjærligheten.

I 1970 satt Cappelen på Sørlandet og leste diktene til Hauge, og så tok hun mot til seg og skrev til han. De vekslet brev i mange år før de endelig traff hverandre.

Så skjedde det noe vidunderlig. Åtte år etter at Hauge skrev «Det er den draumen», drømmer han, bokstavelig talt, om Bodil Cappelen i tre netter på rad.

Dette noterte dikteren ned i en notisbok, men fortalte det aldri til Cappelen. Hendelsen fikk hun ikke vite om før hun, etter at Hauge var død, fikk lest den lille notisboken.

– Da jeg hadde lest det, tok jeg en sjekk på brevene hans. I det første brevet han skriver etter å ha drømt om meg i tre netter, sier han «Du er velkommen hit, for godt», forteller Cappelen.

Boken Brev 1970-1975, hvor brevvekslingen mellom Hauge og Bodil Cappelen er samlet, ble først gitt ut i 1996, to år etter dikterens død. Nå gir Samlaget ut boken på nytt. Denne våren kommer også den nye utgivelsen Dagbok i utval. 1924-1974.



Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober