Finnes det skjønnhet i krig?

Forfatter og historiker Peter Englund er norgesaktuell denne våren med boken Krigens skjønnhet og sorg – første verdenskrig i 213 korte kapitler.

Fascinert av krig

Krigføring er langt fra å være et fremmed tema for Englund. Allerede i 1988 ga han ut sin første bok, Poltava, om kong Karl XIIs russiske felttog. Noen år senere kom også Ufredsår, som ble utgitt i Norge i fjor, om Sveriges brutale 1600-tall.

• Les anmeldelse: Ufredsår

I Krigens skjønnhet og sorg følger forfatteren nitten virkelige personer som opplevde første verdenskrig på forskjellige måter. Blant dem er en tysk skolepike, en sykesøster i den russiske hær, en amerikansk feltkirurg, en kvinnelig sjåfør og en rekke soldater.

– Jeg vokste opp i en garnisonsby i Nord-Sverige under den kalde krigen, og det er sikkert en del av grunnen til at jeg har blitt så fascinert av krig. Det er interessant hva som skjer med mennesker og med samfunnet i ekstreme situasjoner. Vi ser sider av oss selv og andre som vi aldri ville sett ellers, sier Englund.

Fokus på det enkelte mennesket

Boken bygger hovedsakelig på brev, dagbøker og memoarer som de nitten personene etterlot seg. Slik prøver forfatteren å rekonstruere små og store øyeblikk i krigens hverdag.

– Jeg valgte akkurat disse menneskene fordi de har ulik bakgrunn, kjønn og alder, og ulike syn på konflikten, forteller han.

I innledningen skriver Englund at han har «forsøkt å tilbakeføre denne på alle måter epokegjørende begivenhet til dens minste, atomære bestanddel, nemlig det enkelte menneske og dets opplevelse».

Han innrømmer at det ikke alltid er enkelt å komme tett inn på mennesker som levde for nesten hundre år siden.

– Som historiker må man prøve å leve seg inn i og forstå andre menneskers liv, men noen ganger når man ikke så langt. Det er forskjellen mellom en romanforfatter og en historiker: når man kommer inn på et område man ikke kjenner, har romanforfatteren mulighet til å fabulere, mens jeg som historiker må si stopp, forteller Englund.

Krigsvant forfatter

Forfatteren har selv vært i krigsområder i Afghanistan, Irak og på Balkan.

– Det er vanskelig å oppfatte en situasjon når man står midt i den. Jeg husker at min redaksjon ringte meg da jeg var i Irak og spurte: «Hva skjer?». Jeg svarte: «Jeg har ingen anelse, det smeller og det er mye røyk».

I Krigens skjønnhet og sorg er feltkirurgen Harvey Cushing en av personene som reflekterer over sine opplevelser ute på slagmarken:

Men er det mulig å se skjønnhet i krigens brutalitet?

– Den svenske tittelen er Stridens skönhet och sorg. Skjønnheten står for alt som får mennesker i ulike situasjoner til å juble når krigen bryter ut, det som drar mennesker til denne typen situasjoner. Det finnes en dragning i det, en veldig sterk dragning, sier Englund.

Skriver bøker han selv vil lese

Forfatteren har fått mye ros for måten han klarer å formidle historie på i sine bøker. Likevel sier han at han ikke fokuserer mye på leserne når han skriver.

– Jeg tror ikke at det er mulig å være veldig opptatt av hva leserne kommer til å tenke, det ville vært distraherende, selv om man selvsagt som forfatter vil bli lest og forstått. Det er kanskje en klisjé, men jeg skriver faktisk bøker som jeg selv vil lese, sier Englund.

Forfatteren kommer fra en ikke-akademisk familie, og mener at dette har påvirket måten han skriver på.

– Jeg kommer fra arbeiderklassen, og ingen i min familie hadde gått på universitetet. Jeg tror at det er min bakgrunn som gjør at det ikke føles rart å skrive for et bredere publikum, sier han.

– Det føles ikke som om man «senker seg» under sitt nivå, som er en holdning man ofte finner blant akademikere.

– Vi var alle med

Krigens skjønnhet og sorg er tilegnet Carl Englund, en menig i den australske hæren, som ble drept i kamp 13. september 1918.

– Jeg var på en opplesning i Sverige en gang, og en person kom bort til meg og fortalte at jeg hadde en slektning som kjempet i første verdenskrig, forteller Englund.

– Det ser ut som denne mannen, Carl Englund, var en fjern slektning av meg, men det avspeiler likevel på sett og vis hvor universell denne konflikten var. Vi var alle med.