Eksklusivt møte med Siri Hustvedt

• Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
• Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

– Det er vanskelig for amerikanere å uttale navnet Hustvedt. Det er helt forferdelig. Så jeg har blitt vant til å høre navnet bli uttalt på forskjellige måter, og jeg aksepterer en viss variasjonsbredde, sier en lattermild Siri Hustvedt når Bok i P2 møter henne hjemme i Brooklyn.

Hør hele intervjuet her:

Forfatteren er aktuell denne våren med sin femte roman, Sommeren uten menn, som kommer på norsk i mars, utgitt av Aschehoug.

– Intellektuelt stimulerende

Den 55 år gamle forfatteren er født og oppvokst i Minnesota, men flyttet til New York i 1978.

Det var der hun tok doktorgrad i litteratur, møtte sin ektemann, forfatteren Paul Auster, og begynte for alvor sin egen karriere som forfatter. Byen er også bakteppe for tre av Hustvedts fire romaner.

– Det var så intellektuelt stimulerende å komme til New York. Ikke bare fordi jeg var student, men også på grunn av byen i seg selv, forteller hun.

Hustvedt debuterte i 1983 med diktsamlingen Reading to you, men det er hennes fire romaner, Med bind for øynene, Lily Dahls fortryllelse, Det jeg elsket og Når du ser meg, som har gitt henne både et internasjonalt renommé og en sentral posisjon i moderne amerikansk litteratur.

• Les anmeldelse: Det jeg elsket

Karakterene i Hustvedts romaner låner ofte detaljer fra hennes eget liv, men hun vil likevel ikke si at de er direkte selvbiografiske:

– Alt er selvbiografisk og ingenting er selvbiografisk, pleier jeg å si. Det er dette paradokset som er fiksjonens virkelighet. Forfattere drar alltid inn elementer fra sine egne opplevelser, men alt blir omformet, forklarer hun.

Norsk barndom

Romanen Når du ser meg (på engelsk The Sorrows of an American) fra 2008 bærer preg av Hustvedts norske aner. Boka ble skrevet mens hennes far lå for døden, og er et forsøk på å gjenskape deler av den verden han vokste opp i.

• Nett-tv: Se et tidligere intervju med Siri Hustvedt (fra Bokprogrammet 16.03.2010)

– Noen av historiene i romanen er ikke bare fra min fars liv, men også fra mine besteforeldre og gården de bodde i, sier Hustvedt.

Hennes far, Lloyd Hustvedt, var etterkommer av norske innvandrere som kom til Amerika sent på 1800-tallet. Han var selv professor i skandinavisk litteratur ved St. Olaf College, og selv om han var født og oppvokst i USA, snakket han med norsk aksent. Moren Ester var fra Mandal, og kom til USA som voksen på femtitallet.

– Jeg vokste opp i et hus fullt av norske referanser. Min far underviste i Ibsen, Hamsun og Bjørnson. Norsk kultur spilte en stor rolle i min barndom: nisse, jul – norsk jul, sier forfatteren.

– Jeg var sannsynligvis den eneste ungen som hadde meg seg sardinsmørbrød i matpakken på skolen, forteller Hustvedt og ler.

Påvirket av norsk språk

Norsk kultur var altså med på å forme hennes identitet, og hun er også veldig påvirket av norsk språk.

– Norsk har en slags musikalitet, spesielt når det gjelder skjønnlitterær prosa og lyrikk. Språket i seg selv har ikke så mange ord, men det har en rytme som jeg tror har påvirket måten jeg snakker engelsk på.

Det norske språkets musikalitet er en av grunnene til at Olav H. Hauge har blitt poeten over alle poeter for Hustvedt:

– Han er virkelig monumental som lyriker. Jeg har alle bøkene hans og til og med noen av dagbøkene, sier hun begeistret.

• Se også: Olav H. Hauge i NRK Skole

I intervjuet snakker Hustvedt blant annet om forholdet mellom skjønnlitteratur og Freuds tanker om å drømme, om sine bøker og om den første tiden i New York.

Intervjuet med Siri Hustvedt blir sendt i Bok i P2 torsdag 20. januar kl. 17:03.