Hopp til innhold

Stram og sterk ungdomsroman

Undergangstoner preger Hilde Kvalvaags ungdomsroman "Fengsla". Den er knapp, veldreid og uhyggelig.

HILDE K. KVALVAAG

Hilde K. Kvalvaag mottok Kulturdepartementets pris for beste barne- og ungdomsbok i 2006 for 'Nattsommarfugl'

Foto: Paul S. Amundsen / Amundsen, Paul S.

Hilde Kvalvaag er en kompromissløs forfatter. Hun er ikke redd for å skildre forbudte følelser. Og hun legger ikke fingrene imellom fordi om hun skriver for ungdom.

Motpoler

Hilde Kvalvaag: "Fengsla"

Mai og Idun er kusiner. Idun er straks seksten, Mai hakket eldre. De bor begge sammen med Iduns mor, siden Mai, som er en rastløs sjel, har problemer med å bo hjemme. Mai er av den utprøvende typen, hun lar ingen fortelle seg hva hun skal gjøre eller hvem hun skal omgås. Skal vi tro henne selv må det både fingre og tær og vel så det til for å telle alle hun har ligget med i sitt unge liv.
Idun har ikke ligget med noen. Hun er flinkest på skolen, og nest best i kretsen på 800 meter. Hun er kjedelig, sier Mai, og det synes Idun selv også.

Allerede i prologen får vi et varsel om at Mai skal forsvinne. Noe har hendt. Idun savner henne, og tenker at de var likere enn hun visste. Flere steder i fortellingen kommer disse små glimtene fra nåtiden, fra tiden etter Mai. De fungerer spenningsdrivende for historien; som leser blir jeg "på alerten", jeg venter på at noe dramatisk skal skje. Uhyggefølelsen blir ikke mindre av at Mai ganske tidlig i romanen sier:


"Har du nokon gong tenkt på å ta livet av deg? (...) Det går ikkje an å leve utan å tenke på å drepe seg iblant." (s.19)

Dysfunkjsonelle familier


Dysfunkjsonelle familier er et trekk som går igjen i mange norske ungdomsbøker for tiden. Det kan bli en mani. I "Fengsla" kan man stille seg spørsmålet: Er Mai blitt så oppmerksomhetshungrig på grunn av mangel på omsorg hjemme? Hilde Kvalvaag gir ingen fasit; hun legger ut forsiktige spor, men lar leserne selv analysere, legge til eller trekke fra.

De to ungjentene lever uansett i en slags motvillig symbiotisk tosomhet. De sover etterhvert i samme seng. Mai invaderer Idun når hun selv har behov for nærhet, forøvrig trøster hun seg med en gutt i nabolaget. Han er tidtrøyte og underholdning, forelskelse er det ikke snakk om.

Farlig

Virkelig farlig blir det når Mai faktisk forelsker seg, og det i en av fangene på en øy utenfor bygda der de bor. Hun får Idun med seg på overnattingstur til øya, der langtidsfanger får sone utenfor fengsel. Både for Idun og Mai blir opplevelsen skjebnesvanger. Verdens harde virkelighet slår inn når jentenes (selvdestruktive?) utforskertrang fører dem langt ut over samfunnets normer og regler. Men der Mai går under, kommer Idun seg opp og videre.

Å bli voksen

"Fengsla" er en roman om å være stengt inne, både rent fysisk og også psykisk, i sin egen svartmalte virkelighet. Det er en skildring av to ungjenter som begge befinner seg i en situasjon de ikke ønsker, og som sammen føler en dragning mot å sprenge grenser. Fortellingen holdes i et røft og knapt språk som gir plass til mye kynisme.

Dette er en tradisjonell ungdomsroman i den forstand at det handler om identitet, grense-utprøving, løsrivelse. Den er også tidstypisk i og med at den ikke ender godt - men kanskje lar én tilbake med økt innsikt og nye muligheter. Boken utmerker seg likevel gjennom grundig psykologi, god komposisjon og dirrende nerve i fortellingen.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober