Kan bøker bygge broer?

• Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
• Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

– Jeg reiste ikke tilbake til Somalia etter å ha blitt forvist, men det var ikke fordi jeg var redd for å dø. Det var mest fordi jeg hele tiden følte at jeg ville skrive flere bøker, sier den 64 år gamle forfatteren Nuruddin Farah.

Tvunget til å flykte

Farah er en av Afrikas fremste nålevende forfattere. I 1974 ble han tvunget til landflyktighet, og dro ikke tilbake til Somalia før i 1996, etter 22 år i eksil.

– Jeg var i England da jeg fikk vite at det ikke var trygt for meg å reise tilbake til Somalia. Det var på grunn av en roman jeg hadde skrevet, A Naked Needle, som hadde opprørt regimet, forteller Farah i kveldens episode av Bokprogrammet.

Gir kvinner og barn en stemme

Farah nevnes stadig som en aktuell kandidat til Nobelprisen i litteratur. I Norge er han blant annet kjent for romanene Sprukne landskap og Lenker.

Gjennom sine bøker har han gitt somaliske kvinner og barn en stemme i den mannsdominerte somaliske kulturen.

– Det viktigste for meg har alltid vært å kjempe mot urettferdighet, og vi har vært veldig urettferdige mot kvinner og barn i Somalia, sier Farah.

Se klipp fra intervjuet med Farah som du ikke får se på TV:

Skrev bok om sin far

I likhet med Farah, har den unge forfatteren Nadifa Mohamed også nylig besøkt Norge. Her er hun aktuell med boken Svart Mamba, hvor hun forteller om sin fars begivenhetsrike liv.

Boken handler om den foreldreløse gutten Jamal, som er på leting etter sin egen far. I en alder av 11 år må han klare seg selv, og vi følger hans ferd gjennom sult og nød, som barnesoldat i Mussolinis hær, og fram til han som 20-åring mønstrer på som sjømann på engelske båter.

Til Bokprogrammet forteller Mohamed at hun først og fremst skrev boken slik at resten av hennes familie skulle bli kjent med sin egen historie.

– Mine nieser ble født i England. De definerer seg selv som somaliere, men de vokste opp i en helt annen verden.

Hun mener likevel at boken nå har blitt viktig i et større perspektiv.

– Veldig mye av Somalias historie er skrevet av kolonimaktene, og de har selvsagt ikke tatt med historien om sånne som min far. Vi mangler rett og slett informasjon om en del av vår historie, om Somalia fra det somaliske folkets perspektiv, sier Mohamed.

«Hvis jeg dør nå...»

Skribent og samfunnsdebattant Amal Aden er en kontroversiell figur blant mange med samme bakgrunn.

Hun har bodd i Norge i 14 år, og bærer med seg mange vonde minner fra tiden som barneflyktning.

– Det som var vanskeligst for meg var ensomheten. Jeg tenkte ofte at «hvis jeg dør nå, så er det ingen som kommer i begravelsen min», forteller Aden.

I 2008 ga hun ut boken «Se oss. Bekymringsmelding fra en ung norsksomalisk kvinne», og i fjor kom både pamfletten «ABC i integrering» og selvbiografien «Min drøm om frihet» ut.

Akkurat som Nuruddin Farah, er Aden spesielt opptatt av kvinner og barns rettigheter. Tidligere i år fikk hun Zola-prisen for sin kritikk av norsk innvandrings- og integreringspraksis.

– Mitt mål er å skape dialog og være brobygger. Likevel et det visse ting som jeg ikke aksepterer, for eksempel vold mot kvinner og barn. Der går grensen for dialog, sier Aden til Bokprogrammet.

Del dine boktips

Har du tips om somalisk litteratur? Del dem her: Bokprogrammet på Facebook eller bruk #somaliabok på Twitter.

• Se også: Se Franzen spille basket
• Se også: Tøft å synge på norsk?
• Se også: Ikke redd for å provosere

Se alle sesongene av Bokprogrammet her!