Når man skal snakke fint om barnelitteratur, kaller man det gjerne "allalder-litteratur". De beste barnebøkene kan leses gjennom hele livet, sier vi. Det kan så være, men det er også blitt et munnhell. Veldig mye av den tradisjonelle barnelitteraturen er øremerket et visst publikum og en egen aldersklasse. Som for eksempel Komet-serien fra Samlaget. Gul komet har målgruppe 6 til 8 år, grønn komet 8 til10 år, oransje komet 10 til12 og Komet ungdom retter seg mot tenåringer. Dette er lett tilgjengelige bøker, ofte med spenning eller humor som drivkraft, setningene er enkle og ordvalget oversiktlig.
Kul Kolerud
Arnfinn Kolerud og Per Ragnar Møkleby (ill): 'Jakta på Andy Andersons Eftf.' Grønn komet. Det norske Samlaget 2010.
En bok utmerker seg av de komet-bøkene jeg har lest i høst, nemlig Arnfinn Koleruds "Jakta på Andy Anderssons Eftf."
En dag Rikke skal på skolen, kommer hun ut av døren og ser at noen har malt ordet "idiot" med store røde bokstaver på den hvite husveggen. Hvem kan det være? " Nokon som er sur på far? Nokon som er glad i mor?" skriver Arnfinn Kolerud, og viser allerede i starten at humor er et verktøy han er fortrolig med.
Hvem har skrevet ordet? Jakten på den skyldige blir motoren i historien. Rikke og bestevenninnen Lea foretar sine undersøkelser i beste detektiv-stil, og leseren trekkes med i spenningen. Vil de finne ut av hvem skurken er?
Direkte og ettertenksom
Tre fjerdedeler og vel så det av teksten er dialog. Det gir et umiddelbart og aktivt preg. Som lesere er vi med rett inn i handlingen. Men litt refleksjon er det også plass til:
"Læraren skriv kvite ord på tavla. Så peiker han på orda og seier dei høgt. Elevane skriv orda i skriveboka og seier dei høgt. Etterpå vaskar læraren tavla. Alle orda får plass i svampen. Læraren skyl og vrir orda ut av svampen, ned i vasken og ut i fjorden. Orda skal berre feste seg i hovuda deira".
Dette er et morsomt bilde. Alle ordene som knas sammen i svampen og forsvinner. Bildet er originalt og konkret, akkurat slik et barn kunne ha sett det. Og tenkt det.
Glatte illustrasjoner
Per Ragnar Møkleby har illustrert boken. Han holder seg til en utvendig og temmelig anonym stil, uten den humoren og friskheten som Koleruds tekst bærer. Men et par steder, der jentene ser for seg Anderssons efterfølger, som de mener må være den skyldige, eller der en rød elg titter forskremt frem fra boksidene, kommer personlighet og oppfinnsomhet til uttrykk.
"Jakta på Andy Anderssons Eftf." er en bok som viser overskudd og språkglede. Lettlest er den, men absolutt ikke lettvint. Arfinn Kolerud, som fikk Kulturdepartementets debutantpris i 1996, er en mann som tar sin målgruppe på alvor. I år debuterer han også som voksenbok-forfatter. Om han er like morsom der, gjenstår å se.
Han har i alle fall skjønt at skal man nå frem til lesere, enten de er unge eller eldre, så må man ha en historie å fortelle.
I "Jakta på Andy Anderssons Eftf." unndrar han seg ikke en happy ending, om slutten forøvrig er strålende uventet:
"Vi må ikkje bli uvenninner," kviskrar Rikke.
"Nei", kviskrar Lea, "ikkje vi".
