Hopp til innhold

Sovjetisk situasjonskomedie

Ljudmila Petrusjevja avlytter og fortolker misstemninger i den sovjetiske storfamilien, og gjør det om til sprell levende litteratur.

Anton Pavlovitsj Tsjekhov

Ljudmila Petrusjevskaja er inspirert av forfattaren Anton Tsjekhov.

Foto: NOVOSTI / SCANPIX

I den siste utgaven til Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift, hevder Thomas Irmer at Anton Tsjekhov ofte blir mistolket og feilspilt på teaterscener verden rundt. Brodden, humoren og overdrivelsene mangler.

Inspirert av Tsjekhov

Ljudmila Petrusjevskaja - Tiden er natt

Ludmila Petrusjevskaja Tiden er natt. Oversatt av Isak Rogde. Petrusjka-serien. Cappelen Damm 2010

Den russiske forfatteren Ljudmila Petrusjevskaja skal være dypt opptatt av og inspirert av Tsjekhov, og hun sparer verken på det groteske eller på humoren i sin roman Tiden er natt.

I likhet med hos Tsjekhov er det i familien dramaet foregår hos Petrusjevskaja.

Freelance-poet

Hovedpersonen Anna Andrianovna er en noen og seksti år gammel poet, som livnærer seg på forskjellige freelance-oppdrag i det sensovjetiske samfunnet. Med seg på opplesninger og lignende har hun barnebarnet Tima, som er forlatt av moren. I tillegg har Anna en sønn som går inn og ut av fengsel, og en mentalt syk mor, som befinner seg på et pleiehjem.

Petrusjevskaja skildrer en dysfunksjonell familie, hvor familiemedlemmene ligger i konstant krig med hverandre. Alt blir skildret med Annas svært subjektive blikk. De evige feidene med datteren Aljona blir til dels skildret gjennom direkte dialoger, og dels gjennom de tankene Anna gjør seg i det hun krangler seg gjennom den sovjetiske hverdagen.

Bader i feilbarlighet

Det store og rike persongalleriet har Petrujevskaja felles med klassikere som Dostojevskij, Tolstoj og Tsjekhov. Forskjellen består i at Petrusjkavja ikke installerer noen av dem som en moralsk, opphøyd instans. Her bader alle i sin egen feilbarlighet. Opplagt varme følelser til nære familiemedlemmer blir sjelden omsatt i kjærlige handlinger eller ord.

Forfatterkollega Viktor Jerofejevs ønske om at den postsovjetiske forfatteren skulle abdisere som samfunnsaktør og å konsentrere seg om å skrive litteratur, blir i og for seg oppfylt av Petrusjevskaja. Samtidig er det ingen tvil om at de sosiale rammene menneskene lever under, med trangboddhet, bostedbevis og matmangel preger forholdene mellom menneskene.

Petrusjevskas fortelling kan leses på flere nivåer. Bindingene mellom foreldre og barn, og barnas mulighet for frigjøring fra foreldrene for å etablere egne liv går som en rød tråd gjennom hele boken. Dette temaet peker langt utover den sovjetiske virkeligheten som denne boken på en svært underholdende måte er dypt forankret i.