Stillferdig og vakker

Romanen "Brooklyn" tar tak i deg fra første side. Ikke med stor dramatikk, snarere med beskjeden observasjon. Den som observerer er ungjenta Eilis, og den hun observerer er storesøsteren Rose. Rose er den vakre, vellykkede og dyktige, hun har jobb og tjener penger til familien. Den består nå av Eilis og moren - faren er død - og de tre storebrødrene, som har reist fra den lille irske landsbyen til England for å tjene til livets opphold. Vi er i et fattig Irland på 1950-tallet, Eilis trenger en jobb, og før hun vet ordet av det har moren og Rose bestemt at hun skal reise til Brooklyn med den irske presten Flood, som kan skaffe henne jobb i en klesbutikk.

Det som finnes mellom linjene

I New York blir hun innlosjert hos en enke med fem-seks irske jenter som leieboere. Forsiktig, men presist tegner Tóibín et bilde av det irske miljøet i Brooklyn, av kirkens posisjon som samlingssted for hjemløse sjeler og for de som bare er ute etter arbeid. Han avslører sladderen og utestengelsen blant de irske hybelboerne, som alle er fattige innvandrere og seg selv nok, samtidig som han gir et innforlivet portrett av Eilis. Hun har hjemlengsel og føler seg ensom, men sier ikke et ord om det i brevene hun sender hjem. Hun starter på kveldskurs i bokholderi og får seg en italiensk kjæreste.
Men hvordan fortelle om det man aller mest tenker på, hvordan innrømme for seg selv at man tviler, engster seg, trenger tid til å ta valg som skal avgjøre fremtiden? Dette er ett av temaene Tóibín dyrker frem i boken.

Fremmedfølelse

Han er forøvrig uforskammet dyktig til å skildre livet, dette store og underlige, som skjer mens du minst venter det. Der Rose har kontroll over egen karriere, er Eilis av det slaget som lar seg føre med, litt etter andres forgodtbefinnende. Og hvordan skal man kunne ta store beslutninger i livet når man er ensom og langt hjemmefra? Fremmedfølelse, identitets-søken, emigrantenes evige splittelse mellom der og her, da og nå, dem og meg - dette er begreper som fylles med innhold når du leser Colm Tóibíns vakre, veltempererte bok.

Det ligger en nakenhet i fortellingen om Eilis, en sårhet som gir meg assosiasjoner til Bruce Springsteens "The River". Også der kommer hverdagen inn før man aner, store drømmer og ung kjærlighet blir innhentet av krav, plikter, voksenliv.

Nøkternt og godt

Tidsbildet i "Brooklyn" er godt. Med små grep forteller Tóibín om forskjeller i synet på kropp, på mote, og ikke minst på forbruk mellom den fattige irske landsbygda og det fremadstormende New York.

Boken er oversatt av Bodil Engen. Det er en jobb hun kan være stolt av - her er ingen unødige filter mellom tekst og leser. Om ikke Tóibín fikk Booker-prisen for denne romanen, så fikk han den nesten like ærefulle Costa-prisen, tidligere kjent som The Withbread Book Award. Det var ikke ufortjent.