Et ord som ”ordinær” er jo ellers artig nok hvis en tenker etter; adjektiv som det er, og dermed åpent for gradbøying; ordinær, mer ordinær, mest ordinær. Det ligger liksom et hull av grammatikalsk humor der som ikke er så lett å få tak i med en gang. Litterær kamp innenfor grenen ordinær eller midt-på-treet-klassen må ha et visst potensiale som kilde til morskap.
Sjangernær
”66 grader nord” er en bok som gjerne vil legge seg tett opp til populære og folkekjære sjangere som praktiseres og preges av en rekke svært dyktige forfattere. Med Siri Lill Mannes' bakgrunn fra TV-journalistikk, historiefaget, forsvaret og russisk språk burde forholdene ligge godt til rette – særlig ettersom Mannes stort sett også skriver effektiv og begripelig norsk uten for mye krimskrams. Til innholdet:
Innovasjon som dødelig fare
Mary Moan er geolog, nydisputert doktor og har levert forskningsresultater som gjør seismikkskyting til steinaldersysler og leteboring til tullete sløseri. Her kan det spares og dermed tjenes veldig stort – så vel for norske myndigheter som for EU, norske og amerikanske kjeltringer-milliardærer, russiske grov-spekulanter og gass-giganter som for anledningen heter ting som Razgaz. Tsjetsjenia, Russland, EU, USA og vesle Norge og olejemessen i Stavanger. Med en svært initiativrik norsk og barkende kjekk elitesoldat som Gard Vikholm på rollelisten er mulighetene mange.
Jeg hører selv at dette lyder ironisk – med den begynnelsen – men det er ikke hensikten. Den er tvert i mot slik; dette KUNNE vært et opplegg for en kunnskaps- og action-mettet internasjonal thriller påmeldt i en klasse der konkurransen er hard, men der det beste er virkelig godt og oppnår høye og velfortjente salgstall.
Skuffende
Når forlag og forfatter kan glemme den siden av saken, skyldes det flere ting, men fremfor alt det lettvinte som hviler over hele prosjektet og mangelen på noe som ligner dybde: Denne boken er skrevet i nøyaktig én dimensjon; det gjelder menneskene, deres følelsesliv, historiens forløp, spenningskurven og overraskelsesmomentenes fravær. Ikke på én flekk har Siri Lill Mannes utnyttet det potensialet som bør ligge i damens yrkes- og kunnskapsbakgrunn. Flatt, er det. Men skitt au; thrillere er verden full av, både gode og dårlige. Og altså; noen som holder til sånn midt på treet.
