Fortell om debutboken din.
– Boken heter «Jakten på den grønne lua» og er en barnebok i Les høyt-serien til Gyldendal. Den handler om den lille grevlingen Gromle. Etter en lang vinter i hiet sitt har Gromle funnet ut at han er lei av å være liten og grå og nesten usynlig, og at en grønn lue av ull er det som skal til for å få de andre dyrene til å se han. Gromle drar til byen, lærer litt om økonomi, og danser for å tjene pengene han trenger for å kunne kjøpe drømmeluen sin. På vei tilbake til skogen blir han headhuntet av en sirkusdirektør, og ender opp som dansesuperstjerne på sirkus. Der oppdager han berømmelsens pris, og at livet i skogen kanskje ikke var så verst likevel.
Hva ønsker du å formidle med boken din?
– Jeg har lyst til å fortelle et morsomt og moderne eventyr. Men jeg har også lyst til å fortelle litt om hvor viktig det er å klare å se verdien av deg selv akkurat som du er, og at et liv hvor du prøver å forandre på deg selv for at andre skal oppdage deg, fort kan bli ganske slitsomt. I en tid hvor svært mange barn drømmer om å bli kjendis – et liv hvor verdisettelsen av deg selv i ekstrem grad overlates til andre – er dette noe jeg synes det er veldig viktig å snakke med barn om.
Hvordan fikk du idéen til denne boken?
– Det vet jeg ikke. En dag jeg våknet hadde jeg den første linjen inne i hodet. Jeg skrev den ned, men visste ikke om det hang en fortelling fast i slutten av den første setningen. Så jeg bare skrev, og oppdaget innholdet under marsjen. Enten lå historien på lur i underbevisstheten min, eller så er den bare et produkt av en ganske livlig fantasi.
Når tenkte du første gang at du ønsket å bli forfatter?
– Det er mange år siden. Jeg har bare brukt lang tid på å ta ønsket på alvor.
Fortell om din vei frem til å bli forfatter.
– Det tvang seg frem. Jeg nådde et punkt hvor jeg enten måtte ta ønsket om å skrive på alvor, eller slutte å tenke på det. Det var i ferd med å bli en slags indre festtale, det ble ganske dumt til slutt.
Hvordan føltes det da du fikk vite at du ble antatt?
– Jeg ble hoppende glad. Bokstavelig talt.
Hvem er dine forbilder?
– Jeg har hatt stor glede av svært mange. De kanskje største wow-opplevelsene mine har jeg fått av Knut Hamsun og Stephen King.
Fortell om din siste store leseopplevelse.
– For en tid tilbake leste jeg en trilogi som heter «The baroque circle» skrevet av Neal Stephenson. En ganske forrykt blanding av historie og rent oppspinn, så fantasifullt og proppet av referanser at jeg nesten fikk litt vondt i hodet av det.
Mange drømmer om å skrive en barnebok. Hva er dine tips til forfatterspirer?
– Det er vanskelig å være veldig klok og vis på dette området, i all den tid jeg stor sett ikke er noe særlig mer enn en forfatterspire selv. Men hvis jeg skal komme med noe, må det være viktigheten av å finne sin egen stemme. Med det litt svermeriske uttrykket mener jeg at det er viktig å lete etter et språk og en begrepsverden som er din egen, som sier det du ønsker å si. Det er lett å bli påvirket av store forfattere – kunsten må være at du lar andre inspirere deg, uten at det fører til at du begynner å imitere dem.
Hvilken forventninger har du til det å debutere?
– Store forhåpninger og realistiske forventninger. Jeg er veldig stolt av boka mi, og synes illustratøren Ida Larmo har gjort en helt fantastisk jobb. Boka forteller om noe jeg synes er viktig, og jeg håper at mange får lest den. Samtidig er jeg fullstendig klar over at markedet for debutanter – og kanskje spesielt barnebøker – er tøft. For meg er det faktisk viktigst at boka er en fin start. Forlagsredaktøren min, Nina Méd, har vært en viktig del av prosessen, og jeg har lært veldig mye om det å skrive en bok. For meg er boka en inngangsbillett til en verden jeg ønsker å bli en del av.
