Anmeldt av Torgeir Larsen
Churchill som krigshissende og alkoholisert rasist. Her og fru Roosevelt som dårlig skjulte antisemitter. Moralsk korrumperte ledere som hisset til krig mot Tyskland og Japan, men som samtidig nektet å hjelpe nazismens flyktninger. I Menneskerøyk har Nicholson Baker, i norsk oversettelse, samlet 830 anekdoter fra den andre verdens krigs ledere, meningsdannere, jornalister og pasifister.
Anekdotene er klippet fra nyhetsartikler, taler, uttalelser og biografier fra mellomkrigstida og fram til 1941. Selve tittelen er hentet fra en fengslet tysk generals beskrivelse av røyken fra nazismens krematorier. Det er 488 sider med råskap uten vinnere.
Pasifisme
Menneskerøyk er en antikrigsbok i et personlig og moralsk felttog mot de episke helteberetningene fra verdenskrigen. I bokas etterord stiller forfatteren to spørsmål. ”Var det en god krig?” og ”Var krigens gjennomføring til hjelp for noen som trengte det?” Gjennom boka svarer forfatteren nei på begge sine spørsmål.
I samme etterord erklærer forfatteren seg som pasifist, og han dediserer boka til amerikanske og britiske pasifisters minne:
Siste anekdote i boka er naturlig fra 1941. Etter det var det ingen vei tilbake. Freden hadde tapt og krigen vunnet.
Sterkt subjektiv, men stor bok
Menneskerøyk er møtt med stormende kritikk. Baker stikker fingeren i våre nedarvede forestillinger om det godes seier over det onde under andre verdenskrig. Slikt må det bli bråk av. Historisk er boka i beste fall skjev. Det er en selektiv utvelgelse av anekdoter som er redigert ut fra forfatterens erklærte grunnsyn som pasifist. Baker har også en hang til å belegge store sammenhenger med enkeltutsagn – et retorisk knep som er mer vanlig i politikken enn i litteraturen.
Boka er satt sammen av en skjønnlitterær forfatter, og ikke av en historiker. Det merkes. Baker har en agenda med det han skriver – en agenda han er åpen om. Ingen vil derfor lese boka som et historieverk, tror jeg. Bokas storhet er en annen. Formen er suggererende og virkelighetsnær. Vellet av anekdoter er redigert sammen til en slagkraftig helhet som driver fram forfatterens budskap i stadig krontast til våre etablerte forestillinger om den andre verdenskrig. ”Menneskerøyk” er en fasinerende, annerledes og sterkt subjektiv bok.