Hopp til innhold

– Det er mye humor i skam

Debutant Ina Åsheim liker å skrive tekster om situasjoner der det gjør vondt å være.

Ina Åsheim

Ina Åsheim debuterer med romanen 'Mamma vet ikke hva som er deilig'.

Foto: Finn Ståle Felberg/Forlaget Oktober

Ina Åsheim

I disse dager debuterer Ina Åsheim med romanen «Mamma vet ikke hva som er deilig» på Forlaget Oktober. Åsheim har tatt for seg kjernefamilien, hvor alt ikke nødvendigvis er fryd og gammen.

Fortell om debutboken din.
– «Mamma vet ikke hva som er deilig» handler om en familie på tre, et barn, en mor og en far, og ei nabojente. Alle prøver å nå hverandre og være betydningsfulle for hverandre. Men i lengselen etter kjærlighet, oppmerksomhet og bekreftelse oppstår det grenseløse situasjoner, situasjoner hvor seksualitet, nærhet og distanse kommer ut av kontroll. Og rollene kastes om på. Jeg er fascinert av forestillingen om kjernefamilien som et trygt sted.

Når tenkte du første gang at du ønsket å bli forfatter?
– Da jeg var ferdig med boka.

Fortell om din vei frem til å bli forfatter.
– Jeg har lenge jobbet med tekst i ulike kombinasjoner med tegning, performance, og video-og lydinstallasjoner, men jeg merket at tekstene uttrykte noe jeg ikke fikk til i de andre kunstformene, og da fikk de en annen og viktigere rolle. Jeg skrev mer og mer utførlig, tekstene begynte å leve sitt eget liv og fikk den formen de har i dag.

Hvordan føltes det da du fikk beskjed om at manuset var antatt?
– Det var fantastisk. Jeg ble veldig takknemlig, og stolt.

Hvem er dine litterære forbilder?
– Naja Marie Aidt, Herta Müller, Carl Frode Tiller.

Fortell om din siste store leseropplevelse.
– «Bavian» av Naja Marie Aidt, består av klare, lysende noveller, situasjoner og relasjoner som plutselig blir groteske, og livsløp som vries om og vrenges. Tekstene skrur seg inn der det er bløtt og sårt. Ikke et ord for mye. Helt usentimentalt. Herta Müllers «Mennesket er en stor fasan i verden» og «Reven var alt den gang jeger». De korte og presise setningene er mettet med informasjon og åpner seg inni meg fordi det er så spesifikt det hun referere til. Store og rike tekster.

Mange drømmer om å bli forfattere. Hva er dine tips til forfatterspirer?
– Jeg skriver bra fordi jeg er uredd. Finn ut sammenhengen mellom det som berører deg i din virkelighet og fiksjonen du skriver. Finn ut hva du har på hjertet.

En av fjorårets diktdebutant, Audun Mortensen, prøver å leve lengst mulig på bokhonoraret. Hva slags planer har du for ditt bokhonorar?
– Det er et komplekst spørsmål. Jeg er veldig glad for ordningene forfattere og kunstnere i Norge har, på den annen side håper jeg at jeg en dag får betalt for det reelle arbeidet jeg legger ned i en bok.

Hvilken forventninger har du til det å debutere?
– Det er mye humor i skam. Jeg liker å skrive tekster om situasjoner der det gjør vondt å være. Jeg vil skape bilder inni folk, og utvide erfaringsfeltet vårt ved å si at akkurat på denne måten går det an å ha det, sånn går det an å føle.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)