Hopp til innhold

Erotisk, frodig og humoristisk

Den italienske middelalder-forfatteren Giovanni Boccacios største verk - «Dekameronen» - bestod av fortellinger med mye mer erotisk tilsnitt enn det vi forbinder med middelalderen, mener idehistoriker Trond Berg Eriksen.

Giovanni Boccacio

Giovanni Boccacio (1313-1375) studerte både klassisk- og sin egen samtids-litteratur.

Foto: Wikimedia Commons

Han mener at noe av det mest interessante med boken er at den likestiller kvinner og menns seksualitet.

- Det gjøres på en måte som virker helt moderne, og man formulerer seg ertende mot munker og prester, sier han til Bok i P2.

På Boccacios tid hadde man helt andre pinlighets-terskler enn fra 1500 og 1600-tallet.

- Vi tror at vi er frigjorte, mens de i middelalderen var hemmet. Dette med nakenhet og seksualitet var et mye åpnere tema enn det ble på 1500 og 1600-tallet, sier Berg Eriksen.

Harselerer med munker og erotikk

Boccacio skriver harselerende om prester og munker, og fremstiller dem som tøylesløse eventyrere i endeløs jakt på erotisk tilfredsstillelse.

- Det humoristiske er jo det mest dominerende trekket, elegant fremført, sier den katolske pateren Arnfinn Haran Haran.

- Det er en ny form for humor. Det er ikke så mye humor i middelalderen, men her møter vi for første gang en borgerlig humor hvor man erter hverandre, sier Trond Berg Eriksen.

Haran mener at boken ikke er på kanten, tvert imot.

- Jeg syns det er kjempekult. Det at vi har holdt ut tross denne typen litteratur, og andre tilsvarende, viser jo at vi står for en støyt, sier Arnfinn Haran.

Boken ble første gang gitt ut på norsk i 1934, i Henrik Rytters oversettelse. Siden har det kommet flere utgaver av boken, og i 1991 ble den lydbok.

Selve ur-boken

Giovanni Boccacios diktverk «Dekameronen» er selve ur-boken for europeisk novellekunst, og har blant annet inspirert Shakespeare.

- Shakespeare henter mange av sine plot fra Boccacio, sier Berg Eriksen.

Boken ble ferdigskrevet i middelalderen, like etter at Svartedauen var over, en gang på 1350-tallet. Den består av en novellesamling med 100 historier, og regnes som det viktigste litterære verket laget av Italias store middeladerdikter.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober