Anmeldt av Tarjei Skirbekk
Forfatter Barbara Ehrenreich er amerikansk journalist og har vært en viktig stemme i det offentlige ordskifte i USA i over 30 år. Hun har gitt ut 17 bøker i tillegg til en rekke artikler og essays. Den mest kjente boken for et internasjonalt publikum er ”Nickel and Dimed” ("Kjøpt og betalt") fra 2001.
Den amerikanske psyke
Samtidig som ”Nickel and Dimed” ble lansert fikk hun diagnosen brystkreft. Hun kom i en livssituasjon hvor hun lette etter svar, muligheter og åpninger. Det hun fant var en selvhjelps- og positivitetsindustri som prediket optimisme og positiv tenkning som rensende og selvhevdende. Brystkreft var ikke et problem i følge denne industrien. Det var ikke engang en irritasjon. Snarere tvert i mot, det var en ”gave”. Kreften åpnet opp nye sider ved livet du ellers ikke ville ha blitt kjent med.
Forfatterens møte med brystkreften gjorde henne ikke sterkere eller mer åndelig. Men hun fikk innsikt i en ideologisk kraft i amerikanske kultur som hun ikke tidligere hadde være bevisst: En kultur som i følge forfatteren oppmuntrer til å fornekte virkeligheten, underkaste seg ulykken med godt humør og klandre oss selv for vår skjebne.
For Ehrenreich ble dette møte starten på mange års arbeid og analyse av den amerikanske psyke. Og i boken ”Livets lyse sider” bretter hun ut sin irritasjon over den ”positive tenkning” og ”lykke-pskyologiens” hegemoni over det amerikanske sinn. Og hun gjør det med engasjement og overbevisning.
Myteknusing
Ehrenreich slår fast at det i USA ikke finnes unnskyldninger for å bli sittende fast i negativitetens hengemyr. Det har vokst frem en hel industri for å fremme positiv tenkning, og produktene fra denne industrien kalles ”motivasjon”.
Såkalte ”selvhjelp” og ”selvforbedringsprodukter” er en industri som i USA omsetter for titalls av milliarder dollar. Det er en kultur hvor New Age møter den amerikanske forretningskulturen. Selvhjelpsguruer oppfordrer deg til å kvitte deg med ”negative mennesker” (les: blir du for negativ – vil andre kvitte seg meg deg). Du oppfordres også til å lese mindre aviser og se mindre nyheter på TV.
For turister som kommer til USA fremstår amerikanere som positive og blide. Men Ehrenreich vil slå hull på denne myten. Hun viser til omfattende undersøkelser om folks lykke, og finner at amerikanerne ligger langt nede på listen, dette til tross for deres egen ”brautende positivitet”.
Det er ut fra slike observasjoner at hun spør hvordan ”vi kan ha et så uovertruffent ”positivt” selvbilde?”. Og hun svarer selv: ”svaret er at positiviteten ikke er så mye vår væremåte eller grunnholdning som en del av vår ideologi – måten vi forklarer verden på og synes vi burde fungere i den.” Denne ideologien er det hun definerer som ”positiv tenkning”. Men i kjernen til tenkningen råder grunnleggende engstelser.
Politikk blir ubetydelig
Bokens kjernepunkt er forfatterens kall på mer realisme i tenkning og virkelighetsoppfattelse – både i politikk, næringsliv og hos den enkelte. Ehrenreich mener den positive tenkningen fjerner folk fra virkeligheten og reduserer samfunnsproblemer til personlig problemer.
”Lykkepsykologien", som er en parallell til ”positiv tenkning”-bevegelsen, legger til grunn at samfunnet og omstendighetene rundt deg kun påvirker 25 prosent av din egen lykke. Resten ligger i deg selv. Hvis dette er riktig, så reduseres politikk til en marginal størrelse i folks liv og får åpenbart store politiske og ideologiske konsekvenser.
Samfunnsproblemer reduseres til personlige problemer: Arbeidsledighet er ikke lenger et samfunnsproblem, men en personlig utfordring. I den positive tenkningens verden er alle utfordringer innvendte og kan overvinnes gjennom en viljesanstrengelse. Bokens tematikk er godt presentert og forfatteren er flink til å eksemplifisere sine påstander.
Ta virkeligheten tilbake
”Livets lyse sider” er lettlest og forståelig (og fint oversatt av Bjørn Alex Herrmann). Leseren drives gjennom av forfatterens engasjement. Men av og til kommer hun for nært stoffet, slik at hennes kritiske distanse svinner. Enkelte av hennes konklusjoner virker mer basert på ønske enn dedusert ut fra empiri. Men boken er likefullt sterk og det er vanskelig å ikke la seg overbevise av hennes argumentasjon.
Forfatteren mener alternativet til ”positiv tenkning” er å prøve å komme utenfor oss selv og se tingene ”slik de er”. Og hun viser til at menneskets intellektuelle utvikling er en følge av nettopp en kamp for å se tingene ”som de er”, og ikke som en reaksjon på vårt eget følelsesliv. Erhenreichs hovedpoeng er at det er viktig å være positiv – men det er viktigere å være realistisk og virkelighetsnær. Bare slik kan du gjøre grep som faktisk kan forbedre livet og samfunnet ditt.
”Livets lyse sider” fremstår som et viktig innlegg i ideologiske kamper om virkelighetsforståelse i USA. Den som bestemmer hegemoniet om virkeligheten og ikke minst menneskets muligheter og handlingsrom i den beskrevne virkeligheten, den vinner.