Det er virkelig verdt et stopp.
Punktet der tunnelen forbinder bygdene med resten av verden, er et fantastisk skue. Og det er ikke tilfeldig at noen har spraya navnet ”Perleporten” over inngangen.
Når jeg kjører opp den smale og svingete veien fra de trange bygdene og inn i tunnelen føles den som en lettelse, en etterlengta mulighet til å komme seg bort fra den mørke dalen. Tunnelen har ikke elektrisk lys, og minner mest om et stygt arr i fjellet. Så når jeg kjører inn i den, blir jeg helt fiksert på dagslyset i enden for å klare å holde meg unna veggene i tunnelen. Og når jeg styrer mot dette, virker den smale tunnelen nesten som et kanonløp mot den andre sida og det befriende lyset.
Tunnelen heller svakt nedover så det er nesten umulig å ikke øke farten. Men når man kommer ut av tunnelen, får man sin belønning. Utsikten over fjorden er formidabel fra den smale hylla i fjellet veien lager. Utgangen på tunellen ligger høyt oppe i fjellsida, og etter autovernet er det et fall på sikkert hundre meter. Rett ut i fjorden. Jeg kan skimte de ubebodde øyene som rustne dinosaurer på vei opp av havet. Jeg kan se spora etter de små fergene på kryss og tvers mellom det ene stoppestedet mer fraflytta enn det andre. Og jeg får et glimt helt inn til byen, et fuglefjell av hvite hus oppover i skråninga langt der inne. Brua som et kaldt gap i det fjerne.
Vi hadde stoppa her ofte, spesielt i begynnelsen. Vi parkerte bilen ved autovernet, speida utover og tok oss en kopp kaffe fra termosen. Landskapet forandra seg alltid. Nye farger på himmelen. Nye vinder som dro i jakka. Og nye mønster på havet. Vi kunne stå stumme og bare stirre oppslukt på denne utsikten i timesvis. Vi kalte den for "balkongen".
Men nå så jeg ikke et bremsespor. Autovernet var reparert, og havet lå stille langt langt der nede. Ikke et alarmerende måkeskrik i lufta eller et lite småfly på himmelen. Bare den glassklare lydløse tanken som hvert øyeblikk kunne eksplodere. Og jeg lurer på hva hun hadde tenkt. Hva hun hadde i hodet.
For hvis man ikke tar seg bryet med å bremse ned ut av tunnelen, må det være det vakreste stedet i Norge å ta sitt eget liv.
Tekst 2
Les forfatteren Harald Rosenløw Eegs tekst.
Publisert