Her er årets påskekrim

Hør: Leif Ekle i Bok i P2 - påskekrimspesial

Les: Provoserer med krimheltinne

Håkan Nesser: «Carmine Street», Piratforlaget

Nesser tilbake – med en frittstående roman som bringer ham tilbake der jeg helst vil ha ham; der menneskelig psykologi får større betydning enn biter i et logisk puslespill. Forfatteren Erik og billedkunstneren Winnie møtes og knyttes til hverandre gjennom tilfeldigheter og en verselinje. Barnet de får røves fra dem og den eneste muligheten for overlevelse er å vinne ut hvorfor og helst finne barnet.
Tilbakelent og undrende, samtidig spennende på gammeldags vis.

Ruben W. Eliassen: «Vi dør så sakte», Kagge

Dette er Eliassens debut som kriminalforfatter og ambisjonene er tilsvarende høye. Det er bra. Eliassen skriver hardt, og fort – i et språk som i alle fall VIL ligge gateplanet nær og lykkes bedre enn mange andre forsøk vi har sett. Det handler om politispaneren Sean, en fyr som tar seg mange friheter, har sine egne metoder og ikke viker av veien for litt triksing, så lenge det går de gode guttas vei. Her er mord på en iraner, misbruk av unge mennesker, doptrafikk, henrettelser og en masse juling – ikke minst på Sean. Med alt dette i kurven, er det forholdsvis lett å leve med at Eliassen prøver så hardt at det i blant nærmer seg kjekkaseriet, mer enn litteraturen, og at banal ønsketenkning får skyve ut de levende figurene nå og da.

Matt Rees: «Samaritanens hemmelighet», Press

Skrevet av en brite som kjenner Midt-Østen og dens plager bedre enn de fleste; «Samaritanens hemmelighet» er en av favorittene denne krim-våren. Vår helt Omar Yussef, historielæreren fra Betlehem, har helt fra han dukket opp for et par bøker siden spilt rollen som humaniteten, kunnskapen og fornuftens talerør i en avsindig konflikt med utallige vikarierende motiver på alle sider. Uten at Omars hjerte blør mindre for hans palestinske søstre og brødre. Han er bare for gammel, velutdannet, klok og erfaren til å tro all retorikk.

Denne gangen foregår handlingen i Nablus. Yussef og familien er bryllupsgjester, men Omar havner umiddelbart i spenningsfeltet rundt mordet på en ung samaritan og tyveriet av en samaritanenes mest hellige tora-ruller – en sak som viser seg først og fremst å handle om enorme summer bistandspenger som Yassir Arafat, Den gamle, har gjemt bort på utenlandske konti mens han levde. Med andre ord; korrupsjon, fraksjonskamp – Fatah- og Hamas-historie, religion, mord og menneskelig liv og varme midt i det hele.

Arne Dahl: «Etterskjelv», Cappelen Damm

«Etterskjelv» er pseudonymet Arne Dahls niende bok om det svenske politiets enhet for internasjonal kriminalitet; A-gruppen. For å gjøre det ekstra enkelt, er den nummer åtte på norsk (forlaget har droppet «Misterioso», den første) og på svensk er det kommet ytterligere to bøker.

Arne Dahl (egentlig Jan Arnald) har altså beveget seg forbi sine inspiratorer og forbilder, Sjöwall&Whalöö, som i sin tid satte seriestandarden til ti bøker. Og; egentlig er det overraskende at Dahl kan ligge så nær opp til forgjengernes tilnærmingsmåte til kriminallitteraturen og samtidig skrive bøker som virker så friske og insisterende på leseren. Dahls romaner fremstår nesten som studier i Den svenske politiromanen, en temmelig utvasket sjanger etter hvert, men lykkes i forsettet om å skrive vesentlig om egen tid.

Denne gangen er terrorismen kjernetemaet i en boks som starter i det en av Stockholms t-banevogner går i luften med flere døde, sårede og et gedigent mysterium som resultat. Om alt dreier seg om politikk, religion og det vi vanligvis forbinder med moderne terrorisme, viser seg å være en annen sak.

James Lee Burke: «Black Cherry Blues», Vigmostad & Bjørke

Når krimforlaget (vel, nesten) Vigmostad & Bjørke har den gode smak å gi ut James Lee Burkes roman fra 1989 på norsk, er det ikke lett å nå opp til et tilsvarende nivå for andre utgivelser. Denne boken var en medrivende fryd å lese for 21 år siden og har ikke tapt seg. Den foregår i etterdønningene etter mordet på Dave Robicheauxs kone og et års tid etter at Dave reddet den vesle salvadorianske Alafair ut av et styrtet fly. Vi er tilbake der Dave daglig må vinne kampen mot sine egne demoner, der alkoholen er den verste, til tiden der han lever av båtutleie og selger agn til turister som vil fiske.

Ballet åpner idet Dave møter en gammel venn fra ungdommen, en avdanket country- og r&b-sanger som har dumpet borti en ekkel historie som kan vise seg å være mord. Det handler om oljebransjen som tar de fleste metoder i bruk når interesser skal sikres – også under føttene til indianerstammer. Vår mann kommer i tottene på de fleste, mens han klamrer seg fast til en moral som kanskje er gammel, men den holder for Dave Robicheaux.

Som alltid spiller den fuktige, varme sørstatsnaturen en ikke-påtrengende og selvfølgelig rolle i teksten. Det samme gjør det raseblandede klassesamfunnet og et spill-levende språk.

Kjell Ola Dahl: «Kvinnen i plast», Gyldendal

Det er svært gledelig at Kjell Ola Dahl har valgt å gi Frank Frølich og Gunnarstranda en ny sjanse.

Frank Frølich overvåker en leilighet på Oslos østkant der det bor en pakistaner som mistenkes for kriminell virksomhet. I det en ung kvinne kommer dit for å besøke ham, utløses en lang rekke hendelser som ender svært dramatisk, etter en logikk som ikke lar seg utrede så lett.

«Kvinnen i plast» er ikke Dahls beste bidrag til denne serien, men det er liten grunn til å enge seg opp i det. For; også i denne boken demonstrerer Dahl sin vilje til å skrive kriminalbøker som er mer opptatt av menneskene og deres handlinger enn et sirlig arrangert plott der løses og får svar til slutt. Ellers er det jo bare i kriminalromaner at livet ter seg på den måten.

Les: Anmeldelse av "Kvinnen i plast"

Les også:

Peter Temple: «Mørk kyst»
– Rask og hardkokt prosa, med strålende dialoger.

Les: Anmeldelse av "Mørk kyst"

Josh Bazell: «Eksgangster»
– Svært underholdende og direkte morsom spenningsbok.

Les: Anmeldelse av "Eksgangster"

Les: Oversikt over fjorårets påskekrim

Les: - Leser krim som aldri før