Da Helene Guåker ble anklaget for juks på en novelle på videregående, skulle hun vise at hun kunne skrive en roman. Godt for henne at hun har drøy fantasi og syke drømmer. For noen år senere debuterer hun som forfatter, med en roman om en bilgal jente.
Se:
Fortell om debutboken din.
– «Kjør!» handler om Marianne, ei bilgæærn jente som i første kapittel har krasja med bilen hu har drømt om sia hu var lita, i krasjet mister hu ungen ingen andre visste om. Bilen er totalvrak, forholdet til kjæresten er på tverke, og hu er livredd for å kjøre bil igjen.
Når tenkte du første gang at du ønsket å bli forfatter?
– Siden tidlig barneskole.
Fortell om din vei frem til å bli forfatter:
– Det var først da jeg ble anklaga for juks på ei novelle i første klasse på videregående at jeg tenkte f... heller, jeg skal jammen meg vise kjerringa (læreren) og lage roman av denne novella. Dette var noe jeg jobba med mer eller mindre de neste åra, og jeg kom inn på forfatterstudiet med det jeg hadde utarbeida. Det å komme inn på studiet gjorde at jeg endelig turte å si høyt at jeg ville bli forfatter. På forfatterstudiet oppsto romanen jeg debuterer med nå i mars.
Hvordan føltes det da du fikk beskjed om at manuset var antatt?
– Sjukt, helt sjukt. Og veldig abstrakt. Dette var det jeg hadde tenkt og håpt på og drømt om hver morgen, dag, kveld og natt sia jeg begynte å skrive manuset til romanen. Altså daglig i to år. Hva skulle jeg nå drømme om? Heldigvis har jeg relativt drøy fantasi og fant på noe nytt å drømme om. Nye romanprosjekter er i gang.
Hvem er dine litterære forbilder?
– Det er mange, jeg må begrense meg litt kanskje. Jeg får holde meg til de norske. Disse er og har vært forbilder på ulike stadier i livet mitt; Kjell Askildsen, Dag Solstad, Lars Saabye Christensen, Carl Frode Tiller, Kyrre Andreassen, Levi Henriksen. Uff, det er jo bare menn dette her. Anne Cath. Vestly er en sterk aktør i forbildebunken på den kvinnelige siden.
Fortell om din siste store leseropplevelse.
– Akkurat nå hører jeg på «Nedenom og hjem» av C. Bukowski på lydbok, innlest av han skuespilleren jeg aldri husker navnet på. Men fy søren så god han er på å tolke Bukowski! Til tross for heavy og til tider deprimerende temaer skaper den den svarte humoren en slik distanse at det går an å lese/lytte uten å bli deprimert, heller glad fordi det er så stor forfatterkunst.
Mange drømmer om å bli forfattere. Hva er dine tips til forfatterspirer?
– Få noen til å lese tekstene dine, og da helst noen som forstår seg litt på litteratur, ikke la deg skremme av (sterk) kritikk, ta det til deg og tenk at det kan kun gjøre deg bedre som forfatter, øv deg på nærlesing av tekster, analyser og begrunn argumentene dine for hvorfor noe funker og hvorfor noe ikke funker. Søk muligheter, se muligheter; send inn til konkurranser og forlag. Delta på skrivekurs og skrivestudier.
En av fjorårets diktdebutant, Audun Mortensen, prøver å leve lengst mulig på bokhonoraret. Hva slags planer har du for ditt bokhonorar?
– Det er lønn på lik linje som all annen lønn, så det må vel gå til sånne utgifter som folk vanligvis har; husleie, strøm, telefonregning, mat? Og så kan jeg forhåpentligvis få litt ro til å skrive ferdig roman nummer to. Når potten er tom må jeg få meg jobb. På deltid.
Hvilken forventninger har du til det å debutere?
– Har ingen forventninger i det hele tatt, for jeg aner jo ikke hvordan det er. Men jeg har drømmer, sjuke drømmer.
