Spenningsromanen «Aksjonen» er dermed en høyaktuell bokutgivelse, og debutanten Rune Nøstvik bruker sin erfaring som FN-soldat, samt grundig research, for å fortelle historien.
– I 1987 ledet jeg en nattpatrulje i den norske FN-bataljonen i Sør-Libanon. Sakte gransket jeg dalen der den slanget seg oppover. Da fikk jeg plutselig se en bevegelse oppe ved et geitefjøs. Der startet idéen til boken, og der starter boken min, forteller Nøstvik til NRK.no.
Fortell kort debutboken din:
– «Aksjonen» er en høyaktuell thriller. Tjue år etter en dramatisk hendelse på nattpatrulje i den norske FN-sonen i Sør-Libanon blir FN-korporalen Thor Lydersen forsøkt likvidert hjemme i Oslo. Lydersen forsvinner fra jordens overflate, og gir klarsignal til Aksjonen – et hemmelig, tidligere militært nettverk som sporer opp ettersøkte krigsforbrytere.
Når tenkte du første gang at du ønsket å bli forfatter?
– Jeg var av de som sitret av begeistring hver gang vi fikk stil på Storforshei barne- og ungdomskole. I sjette klasse hadde jeg stor suksess med stilen «Lord Nøstvik». Gleden over å få så god respons på et resultat av egen fantasi og fortellerglede var nok en katalysator for å forfølge drømmen om en gang å bli forfatter.
Fortell om din vei frem til å bli forfatter.
– I 1987 ledet jeg en nattpatrulje i den norske FN-bataljonen i Sør-Libanon. Vi grupperte ut på et lite platå der vi hadde god sikt ned mot to smale daler. Jeg tok første vakt og studerte terrenget foran oss med nattkikkerten. Sakte gransket jeg dalen der den slanget seg oppover. Da fikk jeg plutselig se en bevegelse oppe ved et geitefjøs. Der startet idéen til boken, og der starter boken min.
– Veien fra idé til ferdig bok har, som de mest observante vil se, tatt lang tid. Manuset gikk opp og ned av skrivebordskuffen i flere år. Skrivegleden ble dyrket ved at jeg utdannet meg og virket som avisjournalist. På fritiden min dro jeg på flere reiser forskjellige plasser i verden for å gjøre research. To av gangene tilbake til Midtøsten.
– For tre år siden sa jeg til meg selv at nok var nok. Denne boken ville jeg fullføre og få utgitt. Etter to år systematisk skriving og reising sendte jeg inn manuset.
Hvordan føltes det da du fikk beskjed om at manuset var antatt?
– Vekslet mellom vill glede og litt uvirkelighet. Jeg vet det er en klisjé, men dette er jo en barndomsdrøm som gikk i oppfyllelse. Det å få dele en historie med andre som jeg selv har hatt så stor glede av å skrive er et privilegium.
Hvem er dine litterære forbilder?
– Jeg er altetende når det gjelder forfattere. Og leser alt fra fiction til fakta. Men, har alltid hatt sans for thrillere som gir meg innblikk i et større politisk spill. Ken Follett og Frederick Forsyth er to jeg har lest mye av. Jan Gulliou har også vært hyppig lest. Når det gjelder norske spennings og krimforfattere synes jeg Eirik Wekre og Tom Egeland har gitt meg mye. Den første norske jeg la merke til var Arild Rypdal.
Fortell om ditt siste store leseropplevelse.
– «Mordene i Betlehem» av Matt Rees. En krim helt utenom det vanlige. Jeg er fascinert når forfattere tar meg med til miljøer jeg vanligvis ikke leser om.
Mange drømmer om å bli forfattere. Hva er dine tips til forfatterspirer?
– Les masse og skriv masse. Se på det som tegning. For å bli bedre må du øve. Og så er det faktisk viktig å være litt strukturert. De fleste kan skrive starten på en bok, men å skrive en hel bok krever tunga rett i munnen. Blir veldig mange tråder etter hvert. Til slutt, ha troen på deg selv. Det er veldig lett å dra seg selv ned og si at ting ikke er bra nok. Gjør ditt beste og la forlaget vurdere om de vil gi det ut. Viktigste er at du kan stå for det du har skapt,
En av fjorårets diktdebutant, Audun Mortensen, prøver å leve lengst mulig på bokhonoraret. Hva slags planer har du for ditt bokhonorar?
– Jeg har lært at det er vanskelig å livnære seg som forfatter. Heldigvis har jeg en meget spennende og givende jobb i NHO, så penger fra boken blir ren bonus. Jeg kommer til å bruke pengene til å reise for og fylle opp sinnet mitt med synsopplevelser, lukter og smaker. Jeg elsker å reise og treffe nye folk. Sønnen min, som har sett nakken på den skrivende faren sin i to år skal helt klart få ta del i dette. Og skulle det kaste litt av seg, så kan det på sikt hende at jeg kjøper meg litt fri fra jobben for å sette meg ned et par-tre måneder på et slitent pensjonat i Marrakech for å skrive. Jeg er i gang med bok nummer to.
Hvilken forventninger har du til det å debutere?
– Jeg gleder meg veldig og er akkurat så ydmyk at jeg gruer meg til at folk skal mene noe om «barnet» mitt. Men, jeg føler at jeg har fått skrevet en spenningsroman jeg selv ville lest. Nå skal jeg være flink og nyte det å få gi ut bok sammen med Gyldendal. Så håper jeg folk har lyst å dukke inn i boken «Aksjonen». Jeg håper og tror at den vil være en tankevekker og utfordre leseren. På godt og vondt.
