Og dessuten hvor tydelig denne bakgrunnen kommer frem i teksten; kortfattet, vittig, retorisk poengtert og beregnet på umiddelbar reaksjon - om noen.
Her ligger også årsaken til at denne boken, til tross for at den er fornøyelig nok første gang, virker temmelig flat og uinteressant ved forsøk nummer to, eller når du blar igjennom for å finne et betsemt poeng: Mange av vitsene og anekdotene er ”borte”, de fungerer ikke lenger. Dette har med et særtrekk ved blogg-formen å gjøre og er interessant.
Litteraturstudent
Det er altså den franske litteraturstudenten, etter hvert litteraturviteren, Anna Sam som gir til beste sine minner (eller betroelser) fra åtte år bak rullebåndet i en supermarkedkasse (her snakker vi stort magasin som har ”alt”, ikke vår super´n på hjørnet).
Fornøyelig
Som allerede antydet. Jeg hadde ingen problemer med å humre meg gjennom den første gjennomlesningen. Sam er en god forteller og ettersom alle de underlige kundene gjør sine stunts for å oppnå fordeler eller å spare 10 cents (en tidels euro), har leseren få valg, annet enn å le. Og kanskje være flau på idiotenes vegne. Det er nemlig mange av dem; fulle, rare, dumme, kåte, hensynsløse osv.
Observasjon og fortelling
God forteller blir man gjerne ved først å være en god observatør og tilstrekkelig opptatt av menneskelig atferd til at nysgjerrighet får lov til å nettopp observere. Så langt er alt vel med Anna Sams tekst. Tyngre blir det etter hvert som det samme grepet, den samme fortellerposisjonen brukes gjennom hele teksten. Retorisk, ironisk, alltid spøørrende om hva leseren ville synes.
Bloggens spor
Det fungerer nok å skrive slik i en daglig eller ukentlig og kortfattet blogg. Verre blir det i en bok der sidene har en tendens til å følge etter hverandre – helt til det er slutt.
Hos Sam kan sluttresultatet oppsummeres slik: Boken er avsluttet – det er helt i orden; nok nå! Og; det har altså ingen hensikt å gå tilbake, da er det nokså tomt der inne mellom permene. Ta vare på moroa mens den er der.
