– Jeg har ikke gått for langt

Lørdag kl. 15 ble det klart at forfatteren Karl Ove Knausgård ble tildelt årets P2-lytternes romanpris for ”Min kamp 1”, etter en interessant jurydiskusjon.

Les: P2-lytternes romanpris til Knausgård

Lyd: Hør jurydiskusjonen her

Programlederen for P2-lytternes romanpris, Marta Norheim, har intervjuet Knausgård, som til daglig bor i Malmö, sammen med kone og tre barn. I Norge har det nærmest vært et Knausgård-hysteri de siste ukene. Hovedpersonen selv har forsøkt å holde alt oppstyret på avstand.

Lyd: Hør hele intervjuet med Karl Ove Knausgård

– Det er veldig abstrakt for meg, sier Karl Ove Knausgård til NRKs Marta Norheim.

– Jeg bor i Malmö. Jeg har vært veldig opptatt av å ikke ta det inn. Jeg leser ikke norske aviser, ser ikke norsk tv, hører ikke på norsk radio, leser ikke blogger, søker ikke på meg selv på Internett, og jeg forteller mine venner om at de ikke skal si noe til meg. Det er fordi jeg sitter og skriver. Hvis jeg skulle forholdt meg til det, så hadde jeg ikke gjort noe annet. Det er veldig merkelig, for jeg vet at det foregår noe og jeg forstår omtrent hva det handler om. Og det siver jo inn noe. Men det interessante er jo at det er en roman som gjør alt dette. Det sier litt om litteraturens kraft. Og litt hva litteraturen kan og kanskje bør gjøre.

Bekymret for "Min kamp 2"

Knausgård hadde aldri trodd at dette skulle skje.

– Tvert imot tenkte jeg at dette var lite, smalt og antikommersielt. Og jeg var veldig bekymret for bind to, fordi den er så uhyggelig triviell. Hvem vil orke å lese om dette? For det hender jo ingenting!

For Knausgård har det aldri vært meningen å skrive et selvbiografisk romanverk bestående av seks bind.

Se Bokprogrammet-spesial: Karl Ove Knausgård

- Jeg begynte bare å skrive på et prosjekt som utviklet seg dit hen at det ble selvbiografisk. Derfra bare vokste det. I fjor vår gikk jeg til forlaget med 1100 sider og sa at det kom til å bli mye lenger, hva skal vi gjøre? Så kom de på at det skulle bli seks bøker.

– Umulig å huske

I ”Min kamp” skriver Knausgård selvbiografisk og dokumentarisk. Handlinger og sitater ned i detaljnivå blir nedskrevet. Men hvor mye av dette husker egentlig Knausgård?

– Jeg husker rom, gjenstander, ting og ansikter. Jeg husker ikke hva som er blitt sagt eller hva som er blitt gjort. Det er der alle forskyvningene ligger. Hele romanen befinner seg i spillet mellom hukommelsen man ikke kan stole på og det jeg nøyaktig vet hva som hendte. Jeg kan ikke huske om min mor sa om jeg ville ha et glass melk 12. februar, det er jo helt umulig. Det er absolutt en roman. Men hele tiden har jeg forsøkt å gjøre det så troverdig og autentisk som mulig. En slags rekonstruksjon av en barndom, hvor man ikke husker alt.

– Mange tror jo veldig på det, spør Norheim.

– Men da har jeg jo lykkes!

– Har ikke gått for langt

Så hva med de negative reaksjonene, der familiemedlemmer har kritisert forfatteren for å skrive om dem med fullt navn?

– Utgangspunktet for denne boka var at jeg skulle skrive om mitt eget liv. Men vårt eget liv er ikke vårt eget, det består også av andre mennesker. Hvis man skal forstå oss selv, må vi også forstå måten vi ser på andre mennesker på. Det som er regelen for denne boken, det handler om mitt blikk på disse menneskene. Men hver situasjon har mange blikk på seg. Så vi snakker om en interessekonflikt, som kanskje er uunngåelig hvis jeg skal skrive om mitt eget liv så oppriktig og nært som mulig. Jeg mener at jeg ikke har gått for langt. Men det kan man diskutere.

Hva så med tittelen?

– Jeg hadde en arbeidstittel som var helt håpløst. Men så kom bare «Min kamp».

– Du vet at det er noen som har brukt den tittelen før? spør Norheim.

– Ja, og der ligger hele spenningen mellom hverdagslivets kamp og den store verdensomspennende destruksjonskampen.

Har skrevet halve bind fem

Bind fire av ”Min kamp” kommer i slutten av februar. Deretter følger bind fem og bind seks utover våren. Hva handler de om?

– Bind seks har jeg ikke skrevet enda, mens bind fem bare er halvveis. Bind fire er jeg ferdig med, og handler delvis om Nord-Norge og delvis om Kristiansand. Den handler om en tid i livet da jeg var mellom 16 og 19 år. Det er en bok som gestalter det umodne.

– Og bind fem handler om Bergen? spør Marta Norheim.

– Det jeg har skrevet foregår mye i Bergen. Bind seks… der er jeg litt usikker. Men tanken er at jeg fører alt sammen opp til nåtid. Det eneste jeg lurer på nå er om jeg faktisk skal gå inn i virvlene av avisartikler, meninger, og blogger rundt dette, eller om jeg skal la det være, og heller skrive om noe annet i samme gate. Men det står åpent, faktisk. Men jeg kommer til å kommentere det som har hendt i bind seks.

– Det eneste jeg har hatt helt klart hele veien, er den siste setningen. Den står spikret. Jeg bare skal til den.

Gleder seg til å bli ferdig

Knausgård røper også at han gleder seg til å bli ferdig med prosjektet.

– Jeg har tenkt mye på hva jeg skal gjøre etterpå. Jeg skal være glad den dagen kommer hvor jeg kan sette punktum. Det er veldig slit det jeg gjør nå, for jeg må skrive så utrolig fort. Jeg kommer aldri til å bevege meg inn mot det biografiske igjen. Det er helt sikkert.

Lyd: Hør hele intervjuet med Karl Ove Knausgård