Hopp til innhold

Enda en strålende roman

Amerikansk prosa på sitt beste, mener Bok i P2s bokanmelder.

Richard Yates "Påskeparaden"

- Richard Yates' dager som godt bevart hemmelighet bør være talte, mener Bok i P2s bokanmelder.

Foto: Oktober forlag/Exil Design

Richard Yates´ roman ”Påskeparaden” (”Easter Parade”) kom ut første gang i 1976. Med denne norske utgaven er Yates representert med to av sine bøker på det norske markedet – ett år etter den strålende ”Revolutionary Road”, opprinnelig fra 1961. Dermed bør også Yates´ dager som godt bevart hemmelighet være talte.

Les: "Revolutionary Road": - Kraftfull og slående

Typisk amerikansk, sier folk ofte, og kobler til andre, litt nedsettende begrep som ”feel-good”, ”happy ending”, forenkling og banalitet. I dette nokså fordomsfulle lyset er Richard Yates´ forfatterskap svært lite typisk amerikansk.

På tur ned

Richard Yates

Richard Yates.

Foto: Oktober forlag

Samtidig er utgangsunktet galt: Richard Yates´ bøker har alle kjennetegn på amerikansk prosa på sitt beste; også når han skriver om søstrene Sarah og Emily Grimes. To søstre han allerede i bokens første setning lar oss få vite det ikke kommer til å gå så bra med og at det hele begynte med foreldrenes skilsmisse i 1930.

Som i den sistnevnte utgivelsen, hviler det allerede fra starten av en stemning av forvarsler og dårlige omen over denne beretningen – også når livet, særlig lillesøster Emily´s i perioder ser ut til å være høyst levelig. Og pussig nok; forfatterens utvetydige tale i første setning hverken påvirker eller ødelegger denne stemningen, der beretningen nøkternt og ubønnhørlig tråkker seg frem til hendelser som må komme, og følgene av dem.

Avstand og empati

Jeg sa ”nøktern” og sikter til Richard Yates´ helt særegne evne til å betrakte sine karakterer med en kjølig, nesten kald, distanse – samtidig som han åpenbart formidler empati og medfølelse med dem: Livet selv er slik, synes den suverene realisten Yates å formidle.

Emily, den egentlige frontfiguren – konfronteres flere ganger underveis med at hun er selve bildet på den selvstendige og frigjorte kvinne. Med sine menn, sin utdannelse, sin selvstendighet. Og visst går det fortere og brattere nedover med søsteren Sarah –i utgangspunktet minst like begavet som Emily: En mann som slår, hennes eget ustoppelige alkoholinntak og en brå slutt.

Nye tider

Slik kan denne boken leses som en kommentar til den måten hele levesettet endres for mange mennesker – på godt og vondt – med 40-tallet og den andre verdenskrigen som vannskille.

Det er allikevel de hverdagslige menneskenes møter med sine egne og andre menneskers valg og konsekvensene av dem som gjør dette til enda en strålende roman fra Richard Yates.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)