Hopp til innhold

- Vanskelig å være maskulin i Kongo

Den afrikanske forfatteren Alain Mabanckou mener det er vanskelig å være maskulin i hjemlandet Kongo-Brazzaville. Det skyldes manglende likestilling, mener han.

Alain Mabanckou

Alain Mabanckou i taxi på vei til Holmenkollen i Oslo, der Bokprogramleder Hans Olav Brenner vil vise ham Holmenkollbakken - kanskje det nærmeste man kommer en machodrøm her til lands.

Foto: NRK

Man skulle kanskje tro at det ikke er problematisk å dyrke sine maskuline sider i et land som Kongo - der mennene har kontrollen. Men forfatteren Alain Mabanckou, fra landet Kongo-Brazzaville mener tvert i mot at det er svært problematisk å være maskulin i fødelandet. Det skyldes at det ikke finnes likestilling mellom kvinner og menn.

- Vi må frigjøre og respektere afrikanske kvinner, før vi i det hele tatt kan snakke om det å være maskulin, sier Alain Mabanckou til Bokprogrammet.

Alain Mabanckou

Alain Mabanckou

Foto: Damian Dovarganes / Scanpix/AP

Opptatt av det feminine

Mabanckou mener at menn i afrikanske land er litt bakpå. De prøver å bevise for kvinnene at de er menn, ved å lede landet. Men i fremtiden tror han kvinnene vil få mere å bety.

- Vi snakker mye om maskulinitet, men jeg har mitt fokus på femininiteten. Jeg tror at alle menn har litt femininitet i seg, og at man blir smartere av å bruke disse sidene av seg også. Når menn forstår dette, blir kanskje Kongo et utviklet land.

- Nå bruker vi ikke kvinnenes krefter fullt ut. Jeg vokste opp som enebarn og så både at min mor og min tante arbeidet, så jeg har alltid trodd på kvinner. Slik det er nå, er jeg ikke fornøyd med hvordan det er i hjemlandet mitt Kongo-Brazzaville, eller resten av Afrika, sier han.

Bare menn

"Knust glass" er den av bøkene hans som er mest kjent i Norge. Der handler det om menn, og det maskuline er gjennomgående. Her finnes nemlig ikke kvinner i hovedrollene.

- Ja, det er mennene som har hovedrollen i boken, men det er også tre - fire kvinner representert i boken. Kvinnene i boken kommer stort sett bare til syne når mennenes samtaler handler om kvinner, sier Alain Mabanckou.

- Hvorfor skriver du bare om menn?

- Hvis du ser nøye etter er kvinnene med i boken, når menn snakker om dem, så på den måten er de til stede, ler han.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober