Hvorfor har Jan Erik Vold vært en av de få som får til å lese dikt høyt foran et publikum? Vel, han er vel god til å lese da, har jeg vel tenkt.
Etter å ha lest den nye samlingen med artikler og essays fra poeten Øyvind Berg, skjønner jeg at jeg ikke har skjønt poenget. I to grundige tekster lar han meg forstå at Jan Erik Vold aldri har syndet mot diktets trykk, tone og utstrekning - altså det som på fagspråket blir kalt diktets prosodi.
Klassisk og punkete
Øyvind Berg viser hvordan selv de tilsynelatende banale dikt er fullendt i form.
Dette er så gøy å lese om, fordi Øyvind Berg har en sånn evne til å blande klassisk skolering med punkete holdning - noe vi tidligere har sett i Bergs egne dikt, dikt som forøvrig hører hjemme i alle møblerte, norske hjem.
Litt overraskende er det at Berg, som er født i 1959, bruker så mye tid på å skrive om diktere i generasjonen over, som Vold, Heggelund og Mehren.
Her er det ikke noe opprør mot de eldre, men han tilbyr friske lesninger av dem alle, og bringer dem i kontakt med kunstneriske trender i samtiden.
Like god som Vold
Som formidler av andres dikt er Øyvind Berg like god som selve mesteren i faget,
, men totalt forskjellig.Vold er sønn av en Dagblad-journalist, og skriver klart og tydelig. Med sine flertydige setninger og friske bruk av uvante ord, er Øyvind Berg mer lik Georg Johannesen.
I andre delen av boken kommer en samling anmeldelser av alt fra telefonkatalogen til "
" av Arne Olav Brundtland. Disse tekstene er ikke så gode, og ligner iblant på litterære bestillingsmord. Men også her glimrer det gull.Hyllest til revyartist
Helt på topp er anmeldelsen av sangtekster av revyartistene Einar Rose, Lalla Carlsen og Jens Book-Jensen.
- Hør:
På ti tette og poengterte sider overbeviser Øyvind Berg meg om at Jens Book Jensen som tekstforfatter var helt grei, men ikke mer. Den virkelig store var Einar Rose.
- Les også:
NRKbok er på plass i sosiale medier. Vil du følge oss på NRK bok på
og Bok i P2 på er du velkommen til det.