Hopp til innhold

Ble lei av de etablerte forlagene

Forfatteren Nina Wego ble så lei av de store forlagene at hun startet sitt eget.

Nina Wego

Nina Wego ville ha kontroll over sitt eget verk.

Foto: Privat

- Jeg følte at jeg gikk med lua i hånden og ventet og ventet. Og så glemte de avtaler, så var konsulenten syk...

Forfatteren Nina Wego gav ut flere bøker på Cappelen og Tiden på 80- og 90-tallet. Men så ble hun lei.

- Jeg opplevde det som veldig mye motstand. Du får to eksterne konsulentuttalelser, og de er helt motstridende, forteller Wego til Bok i P2.

Hør reportasjen om Nina Wego her

Måtte gi fra seg kontrollen

Og Wego måtte smøre seg med mye tålmodighet.

- Det tok tid, tid, tid. Vente på en ny konsulentuttalelse, og når boken var ferdigskrevet, så skulle den gjennom språkvask, og det tok jo mange uker. Til slutt traff jeg språkvaskeren og var uenig med henne. Og skal det korrekturleses. Det er en prosess, altså.

Wego følte at hun måtte gi fra seg kontrollen over sitt eget verk. Blant annet hevder hun at hun ble tvunget av en konsulent til å kutte ut en del av stoffet.

- Og på vaskeseddelen bak, så solgte de boken akkurat på det stoffet som de hadde tvunget meg til å ta ut.

Startet eget forlag

Nina Wego ble lei av det langsomme kverneverket til de store forlagene. Dermed startet hun sitt eget forlag, Dyna forlag.

- Så hvordan er det å ha full kontroll over hele prosessen?

- Fantastisk!

Da den første utgivelsen var klar, kjørte Wego rundt med bøkene og solgte dem rett til bokhandlerne. Og fikk en respons hun aldri tidligere hadde opplevd.

- Absolutt. Når jeg kommer til byene rundt omkring, så er det stor stas for bokhandlerne å ta imot en ordentlig forfatter!

Men å gi ut bok på eget forlag har ikke bare positive sider.

- Andre forfattere var skeptiske. Jeg ble småmobbet for det. Å gi ut på eget forlag er et suspekt foretagende.

Risikerer å bli nullet

Rik blir heller ikke Wego. Pengene forlag og forfattere tjener, kommer stort sett fra innkjøpsordningen, der staten kjøper inn 1000 eksemplarer til bibliotekene. Når du gir ut bok på eget forlag, er sjansen stor for å bli nullet, mener Wego. Å bli nullet betyr at innkjøpsordningen ikke vil ha boken.

- De nuller ikke en bok fra Aschehoug. Men det gjør de glatt fra et lite forlag. Det er en del gode bøker som ikke får sjansen til å bli trykt i det hele tatt, mener Wego, som selv falt utenfor innkjøpsordningen.

Gikk til et betalingsforlag

Mens Nina Wego valgte å starte sitt eget forlag, tyr mange andre til betalingsforlag. I gårsdagens Bok i P2 ble Solveig Guttormsen Haslie intervjuet. Hun gikk til et betalingsforlag med manuset sitt, etter å ha blitt refusert av tradisjonelle forlag. På betalingsforlaget blir boken utgitt, mot at forfatteren selv dekker kostnadene.

- Jeg har gjort dette for å få oppfylt en drøm, fortalte Solveig til Bok i P2.

Hør Bok i P2-reportasjen om betalingsforlag

Les artikkelen "Drømmen om en bok"

Må forfattere gi fra seg kontrollen hos tradisjonelle forlag? Har de for stor makt? Blir små forlag lettere nullet av innkjøpsordningen? Diskutér i feltet under.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober