Å skrape møkk

V. S. Tidemans bok, Kockmania incorporated, starter en fredag på do, med romanens hovedperson Mathias svettende og i dyp anger over den siste literen med rødvin han drakk tirsdag. Han er forstoppet. Rødvin gjør det med ham. Vil vi vite dette? Det er i så fall bare så vidt.

Ikke veldig voksen

V.S. Tideman er altså et pseudonym. For en ung mann født i 1980, noe som gjør ham noenlunde jevngammel med Mathias. De nærmer seg begge tretti. Dermed burde Mathias også nærme seg noe som fanges opp av uttrykk som «voksen», «avklart» eller «modenhet». Men det er problemet: Mathias er svært langt fra alle disse og flere til.

Angst

Angstridd, deprimert og handlingslammet, da? På den fronten har han mer enn nok å bale med. Bedre blir det ikke av kameraten Kock, en kald, egoman fisk som skylder en gjeng pakistanere masse penger; noe Mathias må ta julingen for.

Hverken livet eller Oslo ser ut til å ha noe på lager for Mathias. Bortsett fra terapeuten han går til; Billing. Kanskje det eneste mennesket Mathias har noe godt å si om.

Tristesse og lede

Vi har lest dette før, i og for seg; romanen om den unge mannen som subber omkring i storbyen på ledighetstrygd og ikke finner mening i noe som helst. Alt mens han velter seg i alkohol, dop, grov kjeft, frustrert sex og venner han ikke snakker skikkelig med. Mens altså leden og tristessen henger etter ham som dystert påheng.

Bør ikke avvises

Når forfatteren så gjør det vanskelig for seg ved å avkreve leseren høy toleranse for hele floraen av p-, f-, og r-ord samt interesse for hovedpersonens avføringsproblemer, er det fort gjort å avvise det hele med et skuldertrekk eller til og med vemmelse. Det finnes tross alt mange bøker i verden og tiden er nå en gang begrenset.

En slik avvisning ville imidlertid være en tabbe. For den leseren som tar bryet med å skrape seg gjennom møkka, nær bokstavelig talt, ligger det en intens og svart-humoristisk historie og venter under det hele. En historie som i sitt rasende tempo har noe viktig å si om menneskelige kår i et samfunn som tror at materiell velstand kan omsettes i mental, åndelig kapital, men tar feil. Ikke så greit.

Håp

Personen bak pseudonymet V. S. Tideman har et stort fortellertalent å forvalte. Hvor lett den oppgaven blir når de største ordene, alle utropene og grisepratet er oppbrukt, er ikke godt å si. Men vi kan håpe – det kan bli interessant.