Anmeldt av Tarjei Skirbekk
Forfatter Svein Sæter har skrevet hele 17 bøker hvor de fleste har sirklet rundt andre verdenskrig og norske natur. Nå står Etiopia for tur. Og det er hans kone som får han på sporet. Sæter blir i 2007 med henne til Etiopia på et årsoppdrag.
Møte med en løpelegende
Men forfatteren har allerede en tilknytning til landet han aldri har vært i før. Nemlig gjennom sitt møte med løpelegenden Abebe Bikila nesten 40 år tidligere. Og dette møte danner både utgangspunkt og ramme for boken Sæter nå har gitt ut på Samlaget: ”Draumen om Abebe Bikila. Reisebrev frå Etiopia”.
Forfatteren skriver godt. Det er hans velutviklet litterære språk med omfattende skildringer og gjengivelser som bærer boken. Leseren drives igjennom, og vi får en rekke inntrykk fra et land vi alt for sjelden hører om. Sæter skildrer landskap, livet og historie. Men også samtaler om livet med etiopiere.
Et fascinerende land
Etiopia og Eritrea er områder mange i Norge har vært engasjert i. For et par tiår siden herjet sult, krig og konflikt området. Det er fortsatt konflikt og sult på Afrikas Horn, men interessen for Etiopia har falt. Dessverre. Derfor er det flott at en norsk forfatter setter fokus på et av Afrikas største land med 85 millioner innbyggere. Men også et av Afrikas mest spennende land med sin stolte historie som det eneste landet på kontinentet som ikke ble kolonisert.
Etiopia består av en rekke folkegrupper, hele 82 forskjellige språk og en befolkning som er knyttet til forskjellige religionen (de fleste kristne, men en tredjedel muslimer). Etiopia er sted for et av verdens eldste rester av menneskelig eksistens, og har fleste steder på UNESCOs verdensarv liste i Afrika. Landet har også historiske bånd til verdens tre store religioner gjennom Abraham (Islam, jødedom og kristendom).
I 1991 gjorde Eritrea seg uavhengig av Etiopia. Men konflikten blusset opp igjen i 2000. Og fortsatt har FN fredsbevarende styrker i landet. Etiopia har også vært i konflikt med Somalia.
Gode fortellinger – men ikke mer
Sæters grep i boken er å fortelle om dagens Etiopia ved å fortelle om noen personers liv og leven knyttet sammen med hans egne opplevelser og møter. Kombinert med godt litterært språk, blir det gode fortellinger. Men ikke mer enn det.
Det virker som forfatternes spredte og lette henvisninger til Etiopias politiske, kulturelle og religiøse historie brukes for å drive frem sine egne fortellinger, og ikke for å opplyse leseren. Det er også merkelig at han har utelatt en del.
Sæter bruker for eksempel knapt et par avsnitt (til sammen) på Haile Selassie I som styrte Etiopia i hele 43 år fra 1930 til 1974. Keiser Selassie var en markert skikkelse internasjonalt i sin tid, og er en guddommelighet for rastafariene. Sæter nevner flere steder Kinas økende rolle i Afrika generelt og i Etiopia spesielt. Men det brukes ikke til noe. For leserne kunne det vært interessant å ha fått betraktninger av forholdet mellom de to land som vil få betydning for mange tiår fremover.
Gir inntrykk – ikke innsikt
Sæter har ikke skrevet en faktabasert fagbok. Det har heller ikke vært målet til forfatteren. Han vil gi leseren innblikk i landets liv og virke. Og leseren får et slikt innblikk. Sæter skriver godt, og det er bra med egen faktaseksjon og et kort historisk overblikk bakerst i boken.
Med forfatterens gode pen og sjeldenheten med å få reisebøker fra Afrika på norsk – skulle det vært mulig å få løftet boken til et bli ”must”. Men det klarer han ikke. De personlige fortellingene brukes ikke til noe mer enn å gi leseren inntrykk. Sæter løfter ikke analyser eller forklaringer på kulturelle, politiske og historiske føringer som er avgjørende for å forstå et land.
”Draumen om Abebe Bikila. Reisebrev frå Etiopia” gir leseren smakebiter av landet. Men den øker ikke leserens innsikt eller forståelse av det fascinerende land på Afrikas horn. Det er synd – for muligheten var der.
- Flere bøker om Afrika: